Å være rar er også så mangt, som at det også er to eller flere betydninger av de fleste ordene som Frodith har gitt oss medbloggere som utfordring hver dag denne januarmåneden. Og det er ennå ikke slutt. Idag er det altså ordet RAR. I og for seg bare EN betydning, for meg, men når jeg begynner både å tenke og Google, finner jeg ut mer. Les for eksempel linken jeg har satt inn her til Den norske akademiske ordbok: Den norske akademiske ordbok sier om RAR Og en svenske som sier RAR, mener SØT og SNILL. Og RARE (engelsk) betyr jo sjelden eller unik. For det som jeg på norsk definerer som RAR, heter jo ODD på engelsk. Er det ikke slik? Men altså på norsk (i følge DNAO): Foreldet, sjelden, tiltalende, koselig, hyggelig, merkelig, underlig, selsom, avvike fra det vanlige, være påfallende. Så klart veldig avhengig av i hvilken sammenheng det blir brukt. Så der fikk jeg studert ordet RAR. Frodiths lille januarmoro. Og bildet jeg viser deg her, er fra Irland i 2017, da jeg var på en rundtur der. Denne figur’n er vel kanskje litt rar?😉 Kake passer bra. Som bestilt.
Litt dykking i bildearkivet og gamle blogginnlegg igjen. På dagen den 24.januar for 5 år siden hadde jeg et innlegg om sjokoladekake. Og da var det veldig fristende å presentere det igjen på dagen hvor Frodith har gitt meg og andre bloggere utfordringen med ordet KAKE. Nå skal sies at jeg allerede har oppfylt ønsket hennes tidligere i dag. For hadde et innlegg om eplekake. Det kan du se linken til nederst på sida. Men her er altså sjokoladekaka:
Det var den gangen jeg skulle lage sjørøverkake til ettåringen. Vanskelig? Tja. Ikke da jeg fant oppskrift på nettet. Nærmere bestemt nettstedet til Tine. Kaka ble pyntet fritt etter originalen der inne.
Gikk til innkjøp av diverse godteri. Krokodiller var jo kult. De ble svømmende i vannet. Det valgte jeg å lage av lyseblå sukkerfondant. På originalen hadde de brukt gele. Ellers ser du stort sett hva jeg har brukt. Seigmenn må jo bare være med. To har falt i vannet og blir krokodillemat! Og en krokodille er i ferd med å komme ombord! Laget langpannesjokoladekaka. Delte den opp i riktige deler. Monteringen gikk greit. Så var det bare å smøre på tjukt med deilig sjokoladesmørkrem. ♦️ Det er faktisk flere sjømenn som har falt over bord! Og mange står og sjekker hvordan det går. Etter hvert ble de vel spist uansett. Om det var bedre å bli spist av menneske enn krokodille kan jo diskuteres. Det var heller ikke trygt for de oppå båten heller, etter hvert som festen skred fram… Kake passer bra. Som bestilt. Frodiths lille januarmoro.
Dagens tema for Frodiths januarmoro er nettopp KAKE Så det passer utmerket at jeg kan servere et ganske så nytt bilde av en kake som var rykende fersk da jeg fikk gleden av å spise den. Og som sikkert er like god bare tre dager etterpå, hvis den får en liten lunk i ovnen. Nam. Den var veldig god, den eplekaka, og jeg fikk den servert hos min nabo K på søndagskvelden. Kjempekoselig å bli bedt på både middag, kaffe og kake. Middagen har jeg allerede skrevet om. Se link nederst på sida.
Forsinka innlegg om julemiddagen? Kunne ha vært. Men jeg hadde faktisk et pinnekjøttblogginnlegg i jula. Det var førstedag jul at middagen vart servert, og innlegget kom vel rett etter. Det er såpass godt at det lett kan gjentas oftere enn en gang i året, slik jeg pleier å gjøre det. Bortsett fra at jeg spiser det dagen etter også, da. For er som regel igjen såpass mye både av pinnekjøtt og kålrotstappe at det blir lettvint middag dagen derpå. ♦️ Nå er dette såpass lenge sida at her i huset er det tomt for både pinnekjøtt og kålrotstappe nå. Og jeg hadde ikke planer om å lage det igjen før neste jul. Men hva var det som gjorde at jeg endret mening? Har ikke gjort det, skjønner du, men det skjedde noe. ♦️ Nabo K hadde av spesielle grunner ikke fått laget pinnekjøttmiddagen sin på nyttårsaften, som hun hadde tenkt. Da jeg traff henne ute her på lørdagen, spurte hun om jeg ville være med dem å spise pinnekjøtt på søndagen. Klart jeg ville. Takket gladelig ja til den invitasjonen. ♦️ Om det var godt? Det kan du tro. Kjempegodt. Sjøl om det bare var en snau måned siden jeg spiste det sist, var det skikkelig stas å få det servert. Og helhetsinntrykket blir så klart utmerket når både mat, drikke og vertskap leverer. Etterpå fikk jeg kaffe og kake. Den sparer jeg til i morgen her på bloggen, for passer så innmari bra til Frodiths januarutfordring😉 ♦️ Her er forresten noen av mine tidligere pinnekjøtt-blogginnlegg: Den sterke sennepen gjorde susen. Slik vart pinnekjøttmiddagen til familien laget. En ny vri på pinnekjøttet. Funka det?
Bildet er mitt og tatt på Mjøsisen for mange år sida.
Fikk en idé. Vart vel kanskje satt på tanken på grunn av et par hendelser i helga. Ikke noe som skjedde hos meg eller med meg eller mine, men i nyhetsbildet på TV og ellers. Plagiat. Klipp og lim. Masteroppgaver. Du skjønner nok helt sikkert hva jeg sikter til. Jeg er en enkel blogger som sjelden ligger høyt oppe på topplista. Men likevel var noe av det første jeg fikk med meg før jeg starta skribleriene og publiseringa av bilder og tekst, at jeg må produsere det SJØL. Hvis jeg bruker andres bilder og tekst må jeg gi tydelig informasjon om hvem som er opphavspersonen. ♦️ Jeg har for moro skyld lastet ned en App som heter ChatGPT. Altså kunstig intelligens eller AI. Artig, men har aldri benytta meg av det…..før nå. Av mangel på stoff om OMSORG, som Frodith har bedt meg om å beskrive i dag, satte jeg ChatGPT på jobben. Jeg ga følgende kommando…og fikk raskt svar: Greit nok og imponerende raskt svar. Men så vart jeg lang i maska og fikk hakaslepp. På bildet under her ser du neste kommando fra meg. Det gikk 3 sekunder før hele teksten var klar. Det er en helt vill teknologi. Tenk hvilke muligheter for å jukse seg til bra tekst ved ikke å oppgi kilden til dette. Skremmende. Jeg skal love deg at jeg ALDRI har kopiert eller vil komme til å kopiere noe som andre har skapt uten å oppgi hvem som har gjort det. Sjøl om det er ei datamaskin….en robot.
Dette innlegget tok sine egne veier, kan man trygt si. Beklager det, Frodith. Skulle egentlig bare handle om OMSORG, som er dagens tema i Frodiths lille januarmoro.
Det var avtalt for lenge sida. Bilen skulle et stykke unna på EU-kontroll. Og fristen nærmer seg, så ikke lett å endre time heller. Måtte bare opprettholde avtalen. Tross dårlig værmelding og instendig anmodning fra myndighetene om å holde oss unna veiene i dag. Lå litt våken i natt og tenkte. Hørte det blåste kraftig og regnet. Været var riktig spådd, dessverre. Varmegrader også, så smelting av de store snømengdene var også i gang. Hadde nok vært best å holde seg hjemme. ♦️ Det verste var heldigvis over da jeg putta Barney i bilburet, starta Leafen og dro av gårde klokka halv tolv. Først sideveier og så Ring 3 og E6 mot Alnabru hvor EU-kontrollen skulle foregå. Gikk veldig greit. Jeg hadde planlagt lenge hvordan denne turen skulle foregå. Det er først i morgen tidlig at Leafen har time, men orket ikke tanken på å stå opp grytidlig og i tillegg havne i morgenrushet. Så planen har hele tiden vært å levere bilen midt på dagen i dag og hente den igjen om 2 dager. For vil heller ikke treffe på ettermiddagsrushet når bilen egentlig skal hentes i morgen. Fra bilforretningen/verkstedet på Haraldrud er det kort vei over gangbrua til Risløkka T- banestasjon. Holke var det der, ser du, men jeg hadde piggsko og Barney klarte seg bra med klør og fire bein. T-banen kom fort. Og vi tok den som hadde en «æresrunde» oppom Storo, Nydalen og Majorstua, før vi gikk av på Nationalteateret. På det øverste bildet ser du puddelen inne på T-bane-vogna.
Fint å kjøre T-bane. Går stort sett alltid, uansett føre. Går fort også. Ved Nationalteateret gikk vi over på trikk. Samme billett. Kun kr. 20,- for hele turen. Bra opplegg. Og Barney kjører gratis. Han har kjørt både buss og trikk før, men første gang med T-bane. Vet ikke om han merket forskjell. Gikk i hvert fall greit. Og han fikk virkelig prøvd litt av hvert i dag. For som jeg har nevnt i tidligere trikke-innlegg, er det fortsatt arbeider som foregår på skinnene der vi ferdes med trikk. Så etter ei stund måtte vi over på buss, det vil si buss for trikk, og så over på trikk igjen. Men helt greit både for Barney og meg. Vi hadde god tid. På onsdag tar vi en slik runde på ny, bare motsatt vei, når vi skal hente bilen sånn midt på dagen.
Har maska fortsatt, jeg. Den maska jeg fikk tilsendt fra Frodith i anledning en annen utfordring hun ga oss medbloggere. Jeg fikk en gullmaske. Skikkelig fin. Klarte å lage et innlegg med bilder og tekst også. Her har du link til det innlegget: Om utfordring, vegring og dyreplageri? Videre har du link til Frodiths lille januarutfordring. ♦️ Dette var det første som slo meg. Men så er det jo en annen betydning av maske. Ikke så nærliggende for meg, for jeg strikker eller hekler ikke så mye lenger, men gjorde det i gamledager. I fjor tok jeg fatt på et enkelt strikkeprosjekt som jeg klarte å fullføre. Det var sjalet som jeg strikket på grove pinner av grønt ullgarn innkjøpt på Gotland. Du kan lese om det her: Det tok lenger tid enn forventet. Men bilde da? Du kan se foto av begge typer maske ved å klikke deg inn på linkene og se de eldre innleggene. Men her har jeg tatt et nytt bilde. Gullmaaska som i ett av nevnte innlegg pryder puddelen Barney blant annnet, henger nå som pynt på sida av bokhylla på soverommet, nær gamle minner som tøyelefanten fra Sri Lanka og bokserien Barnas Beste.
På 50-tallet var det yndlingsretten min. Den lille magen var umettelig. Mora mi lagde deilig klubb og duppe. Det er nemlig den retten det dreier seg om. Dagen etter kunne jeg få snusen i at naboen skulle ha dette på menyen. Jeg ble invitert, for det hadde vel ryktes at 6-åringen var klubbogduppe-kjenner. Jeg husker det godt.
Du skal snart få vite hva denne rariteten egentlig er, hvis du ikke allerede vet.
Klubb heter det på Hedmarken, og kanskje andre steder? Det kan også hete raspeball, kumle, komle, kompe, potetball, klot, ball og kanskje enda flere navn?
Da vet du kanskje hva det er.
Så var det duppa, da. Det er nok mer stedsavgrenset. Duppa jeg snakker om er brun. Ikke brun som i brun saus, men brun på grunn av møssmør/surost.
Jeg bodde i Løten i barndommen. Løten meieri produserte surost. Finnes ikke i vanlige dagligvarebutikker lenger. Tror at det kun er noen gårdsysterier som lager det. Husker fortsatt lukta da det ble produsert. Deilig. Og frisk, ganske syrlig brunostsmak. Smakte fortreffelig. Denne lagde mor duppe til klubben av.
Jeg kom over klubb, eller komler/raspeballer som det sto på etiketten. Lå i 40%-disken på butikken. Rabatt altså. Hjem å prøve. Så etter mange 10-talls år skulle det bli klubb og duppe igjen.
Hadde lave forventninger, for hadde ikke surost. Fram med brunosten, meierismøret, melk, prim, litt sukker og eddik. Varmet opp i gryte og vispet sammen. Ble litt blek, så hadde i noen dråper sukkerkulør.
Men overraskelse for meg! Kjempegodt! Og skikkelig «flashback to the 50th».
Skepsisen med mangel av surost ble blåst vekk pga eddiken! En teskje eddik ga nesten samme smak. Smart!
Neste gang skal jeg lage klubben sjøl. Da må jeg raspe rå poteter, ha i litt kokte poteter, rugmel og salt. Lage deig og forme baller/klubber. Kokes i vann ca 1/2 time.
Serveres gjerne med stekt bacon eller flesk. Tror ikke mor brukte det, men høres godt ut.
Tine sitt bilde av klubb, duppe og flesk.
Da kan jeg lage stor porsjon og invitere noen på denne husmannskosten. Oppskrift klubb og duppe Tine kjøkken. Bildet er også lånt fra Tine kjøkken sin oppskrift om klubb og duppe. Og en annen innrømmelse: Jeg har lånt noe av teksten fra mitt tidligere blogginnlegg for noen år sida. Man må jo være ærlig på slikt😉
En snøengel er ordet jeg skal illustrere på denne 21.dagen i Frodith sin lille januarmoro. Det mangler ikke materiale til å lage snøengel. Det kan jeg trygt fastslå. Mer enn nok av det rundt omkring meg for tida.Og det stopper heller ikke med det at jeg ikke er ute. For det er Barney og jeg 3 ganger om dagen. Vi labber enten i nysnø eller går på smale, opptråkka stier i skogen. Så for meg vil det være den enkleste ting i verden (nesten) å legge meg ned å forme en god, gammeldags snøengel. Slik jeg gjorde i barndommen. Flakse med armer og bein for å skape et englelignende bilde i snøen. 😇 Jeg skal ha for at jeg prøvde. Uten at jeg har noe bevis for det. Når jeg først kler på meg alle laga for å gå ut, lar jeg Barney være med. Orker ikke FOR mange turer om dagen. Utfordringen da blir at han er så leken. Koselig det, men altså en utfordring når jeg skal lage snøengel. Fryktelig moro at a mor driver med slik tull. Så da blir det hopp og sprett og tjo og hei…..og helst oppi kunstverket mitt så klart. Så langt i skriveriene har jeg derfor gitt opp snøengel-prosjektet. Kanskje det har dukka opp noe kreativt innen jeg er ferdig med å skrive………. 😇😇😇 Der vettu. Nå fant jeg et bilde. Men måtte krype til korset og LÅNE bilde fra det store Internett. Fin snøengel, da. Men du ser at jeg har beholdt KILDEN i overkant av bildet: iStockPhoto.com via Pixabay. Der var det gjort, og nå vart det plutselig lovlig også. Må jo oppgi kilde når jeg låner noe av andre, ellers blir det stjeling. Det har jeg jo visst hele tiden jeg har blogget. Rart at noen såkalt oppegående mennesker i samfunnet ikke skjønner dette enkle regelverket……. Men altså, da klarte jeg Frodiths utfordring denne dagen også, med litt hjelp…. Det vart i sterkeste laget kan man si Livet mitt er fullt av det
