Jeg oppdaget plutselig i dag at det i går var nasjonaldagen til Irland. Den kalles “St. Patricks day”.
Og det er altså 17.mars.
Jeg er ikke opptatt av alle lands nasjonaldager, men Irland er litt spesielt. Jeg var der en tur i mai 2017. Veldig fin opplevelse.
Jeg har skrevet flere blogginnlegg om den turen. Du kan lese noe av det HER. (Ser litt annerledes ut enn opprinnelig publisert, da noen av bildene har blitt borte i overføringen fra gammel-versjonen av blogg.no).
Gratulerer på etterskudd til Irland! Nedenfor er noen bilder fra turen.
Men, det er ikke bare Irland sin dag. Min mor var født den 17.mars. Det var året 1927. Hun ville altså vært 92 år i går. Hun døde dessverre for en god del år siden.
Kroppen er rar og finurlig oppbygd. På lørdag kom det plutselig over meg en upassende sykdom. Ble helt slått ut av kvalme og slapphet og måtte droppe både jobb og andre planlagte aktiviteter. Du kan lese HER hvis du gidder. Jeg gidder vanligvis ikke å lese for mye om sjukdom 😉
Og jeg liker heller ikke å prate for mye om det, men nå blir det nå sånn denne gang, da, dessverre.
Jeg følte meg mye bedre i går. Fikk jobbet opp matinntaket gradvis også. Det er jo lurt etter en sånn affære. Må være forsiktig. Nå har det seg sånn at det ikke er krise om jeg ikke får matinntaket opp på “normalt” nivå igjen, for har litt å gå på 😉
Så egentlig var dette bare bra. Ser på det som en liten fasteperiode.
Var fortsatt litt slapp og daff i dag også. Utålmodig som jeg er, godtok jeg egentlig ikke det. Men det er tross alt bare 2 døgn siden det startet. Så greit nok.
Og så var det de rare lystene som kommer i sånne situasjoner. Kroppen vet så VELDIG godt hva den vil ha og ikke vil ha. Trenger ikke å lure en gang.
Så i dag da klokken er blitt halv to, har jeg spist et lite beger med Yoplait 0% med en halv banan klokka 9, et lite glass appelsinjuice og en halv avokado med kaviar på (!) klokken 12 og en mango-saftis klokken 13.
Jeg pleier veldig sjelden å spise saftis. Fikk så innmari lyst på det. En annen ting jeg fikk skikkelig lyst på i går, var cola og peanøtter. Har du prøvd det? Heller en neve peanøtter oppi glasset med cola.
Dette pleier jeg heller ikke å spise/drikke ellers. Har du sånne rare lyster når du er eller har vært syk?
Jeg vet at damer kan få rare lyster på diverse mat når de er gravide, men det har jeg aldri vært, så det har jeg ingen erfaring med 😉
Den mango-isen gjorde i alle fall susen, for nå ble jeg så pigg at jeg fikk lyst til å blogge!
Så ble det snøkaos igjen i dag. Er det ikke snart slutt med den snøen? Stuevinduet var tildekket av snøfnugg på grunn av kraftig snøvær med god hjelp av vinden.
God å være inne, men må ut med Barney på tur, og det har jeg vært. En liten tur.
Godt å slappe av litt også i dag, for må restituere meg.
Tidlig i går ble det en skikkelig “time out” her. Kjedelig å snakke om sykdom, men det er en del av hverdagen, noen ganger. Heldigvis ikke ofte.
Følte meg dårlig på morgenturen med Krøllebølle. La meg igjen etter turen. Han legger seg også da. Grei sånn.
Er da egentlig ikke kvalm, tenkte jeg. Heldigvis, for det er noe dritt å kaste opp. Veldig sjelden jeg gjør det. Men da jeg følte på at jeg ikke hadde lyst på noen slags type mat eller drikke, ante jeg uråd. Bare tanken på mat var avskyelig. Hm…mystisk.
Jeg skulle jobbe 4 timer på apotek i går, på ettermiddagen. Ringte for å si at jeg var i tvil om jeg kom eller ikke. Visste jo ikke der og da om jeg ville bli bedre eller verre. Måtte ringe tilbake. Og heldigvis var det en som kunne ta vakta mi. Jeg hadde ikke vært til mye nytte der.
Det ble verre. Aversjonen mot mat var der for en grunn. Kroppen er fint konstruert. Har ikke magen godt av mat, sier den fra til hjernen. Finurlige greier.
Beklager hvis du spiser når du leser dette, men det ufyselige skjedde. Jeg fikk etter hvert rensa magen så det holdt! Men kun en gang og så ferdig. Men så utrolig slapp og så innmari dårlig matlyst hele dagen. Da ble det mye soving, og jammen var jeg glad for at jeg ikke dro på jobben.
I dag er jeg mye bedre, men fortsatt litt slapp. Skal tilvenne magen gradvis til mat igjen.
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Jeg trengte faktisk å gå ned noen kilo. I og med at jeg nå må innta små porsjoner, kan jeg jo bare fortsette med det, da.
Angående det med dårlig matlyst. Jeg får alltid lyst på et eller annet i sånne situasjoner. Vet du hva jeg fikk lyst på da det sto på som verst i går? Cola og saftis 😉 Jaja, da vet vel kroppen hva som er godt for den, da 😉
Da jeg kikka ut av et vindu på formiddagen i går, møtte dette synet meg. Hva i all verden!? “Verdens høyeste” heisekran som er så svær at den ikke får plass på bildet. Ikke noe spesielt med akkurat det. Har sett sånne før. Rarest var fangsten. En tredjedel av et gammelt hus svevde der oppe.
Kommunen skal rydde tomta, og rydder like godt vekk husene også, tydeligvis.
En del er allerede flyttet. Se bakerst på bildet. En er i farta, og den siste tredjedelen står fortsatt trygt igjen på plassen sin. Men den står nok også snart for tur til et luftig svev.
Det er et virvar av kraner der ute. For den gule bakerst er en vanlig byggekran. Den grønn-svarte er MYE høyere!
Små gutter og jenter som er interessert i gravemaskiner og heisekraner skulle ha vært der i dag. Artig opplevelse.
Det er nok antageligvis verneverdig det huset. Det ville jo vært mye enklere å bare smadre det til en plankehaug for å bli kvitt det. Området nærmest må nemlig klargjøres for enda mer boligbygging.
Senere i går så jeg ut av vinduet igjen. Huset har gjenoppstått i sin opprinnelige form i bakkant av tomta. Og krana har de demontert og fjernet. Gjort jobben sin, den.
Jeg er mektig imponert over hva mennesker og maskiner kan få til…..
Ting som jeg vet at jeg ikke har brukt på 2 år kan lett pakkes vekk i kasser på boden. Det kan være pyntegjenstander og kjøkkenting. Dette driver jeg med nå om dagen. Pakker i bobleplast og putter i kasser. Stabler kasser i kjellerboden. Mellomlagring før salg eller loppis. –
Klær jeg ikke har brukt på 2 år må jeg fjerne fra skapet. Er så trangt der inne! Putte i poser og lever i UFF-kontainer. Eller hvis det blir for hardt og vanskelig: putte det midlertidig i kasser. I boden det også. Se heller på det igjen om noen måneder. Fortsatt uaktuelt å bruke? Neste stopp UFF. –
Papirer. Gamle papirer. “Kan få bruk for det.” Gjør ikke det, vettu. Vekk med det. Tar litt tid å se gjennom alle permene, men er verdt det etterpå. Det er så utrolig mye jeg har samlet på…og mye utrolig. Det skal sies at jeg fikk ordnet opp i mye av dette før jeg flyttet for snart 3 år siden. Men det skader ikke å ta en “runde” til.
Hei, kjære leser. I dag vil jeg reklamere for et TV-program, samt en medblogger.
I går startet serien “Sporløs” på TV2. Den handler om adopsjon. Eller rettere sagt adoptivbarn som i voksen alder reiser tilbake til sitt fødeland for å spore opp sin familie.
I går fulgte vi 28 år gamle Alejandro på hans reise til Colombia. Veldig gripende historie. Og en utmerket produksjon.
Neste onsdag er det en ny episode. Da skal vi få være med på reisen som Andrea foretok tilbake til sitt fødeland Costa Rica. Hvis du vil lese mer om det, får du linken til hennes blogg NordstrandfruenHER.
Det er totalt 10 episoder. En ny adopsjonshistorie hver uke. Gleder meg til å se mer.
Jeg må innrømme at jeg kanskje er over gjennomsnittet interessert i temaet. Det har en spesiell årsak. Jeg har selv to adoptivbarn. Den historien kommer jeg nok til å fortelle litt om ved en senere anledning.
Jeg kan røpe litt i dag ved å vise et bilde fra over 30 år tilbake. Vårt første møte med det eldste barnet.
Skal jeg våge meg utpå der, da, sier krøllebøllen. Det har snødd mer på en gang i natt enn noen gang tidligere denne vinteren.Fikk nesten ikke opp balkongdøra! Bra at kosten står rett utafor døra.
Må heldigvis ikke måke utpå der. Bare ved døra. Barney vasser gjerne i snøen. Ulempen er alle snøballene han drar med seg inn. Det fester seg i pelsen hans på bena.
Snø langt oppover vinduet og på vinduet. Dette kaller jeg vinter. Og langt uti mars. Når det er sånn snødrev her nede på flatbygdene, lurer jeg på hvordan været er oppi fjellet akkurat nå……
Og bartrærne mine som fikk vårkåpa på seg for lenge siden. Sola stekte og snøen tinte for en måneds tid siden. Det kan du lese om HER. Håp om vår. At jeg aldri lærer. Har levd såpass lenge at jeg bør vite og huske at det alltid kommer snø herover i mars. Men ikke alltid så mye som i natt! Det var litt overraskende.
Jeg synes det er greit med snø egentlig. Og Barney har absolutt ikke noe i mot det. Så da er det bare å akseptere, se på det som en spennende hendelse og nyte dagen.
Jeg må bare ut med bilen på muligens noe uframkommelige veier på morgenkvisten, men får ta meg god tid.
Verdensveven, eller World Wide Web er det vi hyller. Den fortjener en blomst.
Det var den 12.mars 1989 at en mann med navn Tim Berners-Lee presenterte ideen sin for ledere i organisasjonen CERN i Sveits (Den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning) (kilde:VG)
Som det videre sies, var allerede datamaskiner over hele kloden koblet sammen, men www gjorde det mulig å dele og lese all tilgjengelig informasjon fra en hvilken som helst datamaskin. Da var “internett” skapt.
Jeg husker godt den første datamaskina vi fikk hjemme. Da var ennå ikke internett “funnet opp”, men det var ikke lenge før det kom.
Så fikk vi omsider dette internettet, og det var revolusjonerende. Det er visstnok også blitt kalt for den fjerde industrielle revolusjon.
Det var veldig spennende. Men det var stor forskjell fra i dag. Jeg husker blant annet at vi måtte følge med på klokka hver gang vi logget oss på, for det kostet, akkurat som å ringe. Å ringe den gang var dyrere enn i dag. Så det ble litt stresspreget bruk av nyvinningen. Vi gjorde det vi måtte, men helst ikke mer.
Tenk så deilig og avslappende det ble å få WIFI. Er konstant pålogga. I hvert fall nesten. Det er jo så mye vi skal utrette ved hjelp av dette vidunderlige verktøyet.
Kan bli for mye også, men jeg er veldig takknemlig for denne geniale oppfinnelsen, og stiller meg i rekkene for å gratulere dagens jubilant.
Det er jo sånn jeg vil at det skal være. Altså ikke stress og mas og jakt på lesertall. Litt moro er det å se at noen leser innleggene mine. Det må jeg ærlig innrømme. Men det skal være moro å skrive. Jeg skal gjøre det for at jeg selv vil. Og noen ganger bruker jeg kort tid på å rable ned et innlegg og andre ganger litt lenger tid. Moro å hente bilder fra arkivet, samt å bruke nye bilder jeg tar på mine daglige turer i naturen.
Så altså: I går ble det en bloggfri dag. Og det føles greit.
Det var jo et aldeles nydelig marsvær i går. Det måtte nytes. Det er det forresten i dag også.
Jeg vil si at bildet jeg har valgt over her oser av ro og idyll, gir rom for filosofering, og kan stå som illustrasjon for min bloggfrie dag. Bildet ble tatt for en tid tilbake. Men det ser fortsatt sånn ut nede på seterområdet ved Jernbanemuseet, selv om vi snart er halvveis i mars. Mye snø. Og i dag tiner det nok heller ikke noe særlig, for det var 9 kuldegrader på morgenen.
Men inne i gangen hos meg er det vår. Nå har kvistene jeg tok inn fått blader og blomster. Noen av dem er hegg og andre er bjørk. Det var vanskelig å se hva det var da jeg plukket dem, så det har vært en hverdagslig glede med den overraskelsen 😉
HER kan du lese et tidligere innlegg om kvistene 😉 Og under her ser du bilder tatt i dag……
Så gjorde jeg det noen dager etterpå. Og jeg puttet dem i vann i 50-tallsvasen du ser på bildet……utafor entredøra mi.
Og nå ser det allerede sånn ut! Like stort mirakel hvert år dette at vekstene våkner igjen etter dvalen.
Og en spenningsfaktor var også hva slags grener jeg hadde plukket med meg.
Det er i hvert fall bjørk, ser jeg. Håper ikke naboen er allergisk. Og jeg tror faktisk det er hegg i år også, som i fjor. Det er nemlig små, hvite blomsterknopper på en av grenene.
Dette er et eksempel på en av mange små gleder i min hverdag.
Hvis de holder seg friske til påske, blir det nok påskepynt på grenene.
