pensjonistgunna Du får ta del i mine tanker og gjerninger. Og jeg viser deg bilder som jeg tar på min vei…..

I 1969 var jeg 18 år og ferdig med 12 års skolegang.
Jeg måtte velge en yrkesretning. Hva ville jeg egentlig?

Det vanskelige valget

Jeg husker at jeg gikk til yrkesveilederen på skolen. Var like forvirret etter møtet som før. Det gjorde heller ikke saken lettere at jeg var usikker og sjenert i visse situasjoner.

Jeg la et press på meg selv om å kjøre på med videre skolegang til høsten samme år. Det var vanlig å gjøre, mente jeg. Noe friår var ikke aktuelt. Jeg vet at noen tok et år på folkehøyskole for å tenke seg om.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var ikke aktuelt for meg. Jeg ville ikke “kaste bort” et år (!) Det fristet ikke i det hele tatt. Litt dumt tenkt, for å være etterpåklok.

Hvorfor valgte jeg det jeg gjorde til slutt?

Det er nesten flaut å si det, men jeg utelukket faktisk en del yrker på grunn av at det ville innebære for mye kontakt med mennesker (!) Ja sånn var jeg den gang. Det har bedra seg heldigvis.

Jeg hadde realfag på gymnaset, så vinklet mot yrker hvor jeg kunne få bruk for det. Var inne på tanken om å bli ingeniør i Televerket. Faren min jobbet der.

Jeg vurderte læreryrket. Men slo fort fra meg det.
Tenkte på arkitekt. Likte å tegne, og i tillegg hadde jeg jo fagene som trengtes.

Til slutt sto det mellom farmasøyt, reseptar eller fysiokjemiker.
Da hadde jeg tenkt fryktelig mye for å komme så langt.

Farmasøyt er masterstudium 5 år på universitet (heter i dag provisorfarmasøyt).
Reseptar (som i dag heter reseptarfarmasøyt og er et batchelorstudium) er 3 år på høyskole.

Så er det en ting til som jeg også kan være flau over å si i dag. Gammeldags tenkemåte. Jeg syntes det ble for lenge å studere i 5 år! Skulle gifte meg å få barn etter hvert, jeg da!! Så derfor ble det bare 3 år. Noe så dumt!

Men angrer ikke, for har hatt det bra som reseptarfarmasøyt på forskjellige apotek.

Da sto altså valget mellom reseptar og fysiokjemiker.
(Bioingeniør er betegnelsen på fysiokjemiker i dag.)

Så ble det som dere kanskje vet, apotekvesenet jeg satsa på.

Hva er reseptarfarmasøyt?

Og hvordan var det?

Studiet var sånn lagt opp at jeg fikk praksisplass i apotek samtidig som jeg studerte de 2 første årene. Siste året var jeg i Oslo. En del av studiet var basert på praktiske laboratorieoppgaver som skulle utføres i apoteket, for så å sende inn rapporter/oppgaver til høyskolen.

Jeg fikk være på Svaneapoteket i Hamar. Der var jeg stort sett på laboratoriet hvor produksjonen foregikk. Jeg lærte å lage piller, tabletter, salver, kremer, urteblandinger, tinkturer, hostesaft, sterile øyedråper og alt av medisiner du egentlig kan tenke deg. I tillegg var det også mye teori.

De lærer mye av dette i dag også, men det praktiseres ikke så mye lenger i yrkeslivet. Veldig få apotek som har laboratorium i dag. Medisiner lages på fabrikker.

Men det er artig å ha vært med på det. Føler meg som 100 år når jeg tenker på hvilken utvikling det har vært i apotek på disse åra 😉

Nedleggelse

Jeg kom på dette temaet her om dagen da jeg leste i lokalavisa om at det gamle apoteket “mitt” er nedlagt.

I gamle dager var det færre apotek enn i dag.

I 2001 kom det en ny apoteklov. Da kunne selskaper eie apotek, og det ble tillatt med kjededannelse. Det gjorde at det ble opprettet mange nye apotek på kort tid.

Veien videre  for meg etter studiene.

Senere har jeg jobbet på mange forskjellige apotek, og selv om jeg nå er pensjonist, jobber jeg litt som tilkallingsvikar i Apotek1.

I og med at det ble opprettet så mange nye apotek fra 2001, og at det stadig åpnes nye, ble det større behov for farmasøyter og apotekteknikere. Men noen få blir altså nedlagt. Det kan sies at bare i Hamar by er det fortsatt 6 apotek! Og rett utafor bykjernen er det flere.

Det er derfor jeg er så heldig  å være ønsket selv om jeg er pensjonist 😉

Det er som en venn sa til meg en gang: “Det er farmasøyt en skulle ha blitt. Da blir en ikke arbeidsledig. Du var lur som valgte det.”
Sant nok, men neimen om det var nøye planlagt 😉 Så var egentlig ikke lur i det hele tatt. Bare flaks!

Det var nemlig en rimelig tilfeldig hastverksbeslutning som gjorde at jeg ble apotekarbeider 😉

Du kan lese et innlegg fra oktober 2018 om ca. samme tema HER.

Mitt første apotek har stengt dørene.

“Mitt” første apotek har stengt dørene for godt.

Koke suppe på en spiker? Det kan være for mye snakk om ingenting.
Jeg kan også være “god” på det 😉 Men det er jo øyet som ser. Alltid nok meninger uansett.
Nå handler det om tredje etappe på den nå så omtalte turen min.

Tre innlegg for å beskrive en tur på 9 timer?

Ja, det blir vel sånn, da. Mye som kan hende på 9 timer, selv om det er en tur i forholdsvis nært område.

Det er altså laget to innlegg allerede om denne turen. HER kan du klikke deg inn på nr.1 og HER nr.2.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så nå kommer resten. Og forhåpentligvis kommer jeg både helt og hel hematt 😉

Klart at det går an å skrive mye om strekningen vi kjørte. Vi = den firbeinte og 2 stk. tobeinte.
Det skjer mye i Valdres, så kunne skrevet side opp og side ned. Men det dropper jeg.
Det er faktisk mer enn rakfisk og naturopplevelser.

Hvor langt kom vi i “episode”/ etappe to?
Leira ladestasjon.
Med mer enn nok kapasitet på batteriet og godt humør, fortsatte vi på hjemveien.

Og neste stopp ble?

Kunne lett ha kjørt rett hjem så klart, men dette var ferietur, og da må man stoppe ofte for å få med seg litt av det som er ved veien, og rundt omkring.

Allerede etter noen få minutter stoppet vi. Gamle Leira stasjon ligger rett ved E16. Den andre tobeinte i bilen er interessert i alt som har med tog å gjøre, så der ble det kjørepause.

Jeg står (som fotograf) på det som engang var Valdresbanen, og som nå er gang-og sykkelvei forbi Leira.
HER kan du lese om Valdresbanen.

Tid for piknik ved sjøen.

Vi ville ned til en sjø. Det er nok å velge i. Vi valgte å kjøre av E16 og ta veien til høyre ved Aurdal. Noen få kilometer nedover bakkene der, kom vi til en idyllisk plass i nærheten av Aurdal Fjordcamping. Sjøen heter Aurdalsfjorden.

Der var det fint! Tok noen bilder med “stjerna” som modell 😉

Nå ble piknikteppe, kaffe, is-te, skolebrød og annen mat tatt fram. Her skulle vi kose oss.
Fin grasbakke, sjøen rett ved, og mulighet for bading.

Ble det noe bading da?

Barney bada. Det var nære på at jeg gjorde det 😉 Skulle tatt seg ut! 😉
Klokka så jeg ikke på, for hadde da ferie 😉 Men tror vi var der bortimot 2 timer.

Og hjemturen fortsatte. Ved Dokka valgte vi en annen vei hjem. Om Snertingdalen. Så har jeg vært der også. Fortsatt like interessant å se at folk bosetter seg spredt i dette landet vårt. Det finnes steder hvor en skulle tro at ingen bodde, men joda!

Nå var ikke dette et voldsomt bra eksempel på nettopp det, men alt er relativt. Vant til Hamar og Oslo som jeg er, blir det stas å se hvor flinke folk er til å bosette seg spredt. Og enda er det masse plass! Skjønner godt hvorfor turister fra Europa blir fascinert av denne “grisgrentheten”.

Da så vi Mjøsa igjen

Det er noen som sier  at “Det er det samma å je er hen i væla bære je ser Mjøsa!”.
Så galt er det ikke fatt med meg, heldigvis 😉

Har nå vært på mange fine steder i verden uten å se Mjøsa. Og det har gått veldig bra 😉 Takk og pris!

Etter Snertingdal bar det nedover lia mot nettopp Mjøsa. På en gjengrodd gardsvei ved Redalen stoppet vi igjen.
Da ble det resten av termoskaffen og en liten tur med Barney bortover gardsveien. Fin utsikt over Mjøsa og “riktige sida ta Mjøsa”;-) Unnskyld, totninger!

Etterpå var det mer kjente veier for å komme hjem, så da slutter reisebrevet brått her.

For å lese mer om for eksempel Aurdal, Snertingdal og Redalen, kan du ta en titt innom linkene.

Det var den miniferieturen min da, sammen med en firbeint og en tobeint i en elektrisk bil vestover.

Her er hva som skjedde på første etappe

Du kan lese om det HER.
Når du har gjort det, skjønner du hva jeg snakker om i dette innlegget som du er i ferd med å lese akkurat nå 🙂

Selv om det bare ble brukt totalt 9 timer på hele ferieturen, kom jeg allikevel bare sånn ca 16 kilometer fra Fagernes i det første innlegget 😉

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og videre da?

Jeg må faktisk “gå” litt tilbake på veien, for før det veiskiltet (se forrige “episode”), fortsatte vi på riksvei 33 vestover etter stoppet på Dokka. Ved Bjørgo ender den opp i E16. Da går ferden videre nordvestover.

Neste tettsted var Aurdal.Vi for forbi på oppovertur. Videre passerte vi Leira. Og så stoppet vi ikke før målet var nådd.

Og hvor lenge ble vi der?

Ikke det at vi skulle noe spesielt i Fagernes.

Vi hadde bare satt det som mål på denne dagsturen.

Fagernes har bystatus og befinner seg i Nord-Aurdal kommune.

Sikkert en fin by.
Hvorfor sier jeg det?

Hvorfor vi forlot Fagernes så fort!

Nå skal du høre. Jeg har elbil. Den trenger strøm. Kan kjøre ganske langt med fulladet batteri. Hadde igjen hele 37% da vi ankom Fagernes. Og da hadde bilen rullet i 147 km.

Måtte derfor lade for å komme hjem uten redningsbil 😉 Men kunne fint ha kjørt til Gjøvik. Det er allikevel greit for alt som er unnagjort 🙂
Både navigasjonssystemet i bilen og apper på mobilen viser meg vei til ladestasjoner.

Bilen fant den ene hurtigladestasjonen som befinner seg i denne Valdresbyen. Den var opptatt, men det gjorde ikke noe, for var på ferie og hadde god tid. Tok en rast i parken med medbragt kaffe og mat så lenge. Og så på folkelivet på lekeplassen, den fine stranda og sjøen og fontena der ute. Og luftet bikkja……

Så var det Leafen sin tur. “Hva skjer?”, sa jeg høyt…..
Ville ikke lade. Prøvde flere ganger. Ringte telefonnummeret som står på ladepunktet. De svarer heldigvis raskt. Hjelpemannen skulle prøve å restarte ladestasjonen. Funka ikke. Begynte å bli redd for at det var noe galt med min bil. Prøvde flere ganger, men kun feilmelding.

Hadde jo 37%, så ingen panikk. Fant ut at nærmeste ladestasjon var på Leira, 4 km unna, retning der vi kom fra.

Kunne jo lett ha ventet med ladinga og sett oss litt rundt i byen, men ble til at vi dro for å lade.
Samme problem der! Nå begynte jeg å lure. Ringte hjelpetelefonen…igjen. Bra at den finnes, da. Det skal de ha ros for, ladeselskapet Fortum.

Bør jeg gå over til hybrid eller bensin igjen?

Han prøvde å fjern-restarte ladestasjonen igjen. Nei. Feilmelding.
Det var heldigvis et ladepunkt til der på Kiwi Leira.
Da hun som lada der kom, og var ferdiglada (bilen altså), meddelte hun at det virkelig var feil på den jeg prøvde.
Du kan se for deg lettelsen min da jeg plugget inn i den hun hadde brukt, og det kom ladegodlyder fra både ladepunkt og bil?

Puh! Ladinga klarte seg sjøl og jeg inn på Kiwi for å handle godsaker. Det ble både is og is-te og skolebrød. Er vi på tur, så er vi på tur. Piknik neste! Det får du høre om i neste “episode” 😉

Ladet 43% opp til 80% og det tok 20 minutter. Helt greit.
No stress med elbil og lading til vanlig, for kan jo egentlig være greit med en sånn pause på lange turer.
Har alltid en sånn 20-minutters stopp alle de gangene jeg drar tur-retur Oslo også.

Men på denne turen vil jeg si at det var strykkarakter på ladestasjoner. 2 av 3 jeg prøvde funka ikke! Bank i bordet og tvitvi: Sjelden jeg har hatt problemer.
Det er EN gang det var skikkelig trøbbel. Se HER.

Og litt videre

Da dro vi ikke tilbake til Fagernes. For nå var vi jo egentlig plutselig på vei hjemover 😉

Så kjære Fagernes. Beklager at vi ikke fikk sett mer av deg. Men det er ikke langt dit, så kommer nok tilbake en gang. Det skal jo sies at jeg har vært der tidligere også, men det er lenge siden.

Og som jeg fryktet, ble også disse skriveriene lange, så kom meg ikke helt hjem på 2 innlegg 😉

Da kommer ett til fortere enn du aner.
Plutselig tilbake med resten av turen og flere opplevelser!

Og hvis du vil vite mer om Fagernes, så klikk deg inn!

Jeg lovet i går kveld en rapport fra ferieturen min i dag. Og det skal du jammen få 🙂

Jeg skulle til Fagernes, og det ble Fagernes, og flere andre stopp underveis.

Så starta vi, da…..

For å komme til Fagernes fra der jeg bor, må vi først ta bilen nordover på E6.
Med full-lada Leaf og noen poser og en sekk med ting vi kunne få bruk for både den firbente og vi tobente, bar det altså i vei i 10-tida.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fint vær og godt humør hjelper.
Er jo egentlig ikke på ferietur før vi kommer vekk fra Mjøsa vi Hamarsinger, men tenkte litt annerledes i dag.
Ferien starter når bilen starter. Og derfor ble det et bilde fra Brumunddal også 😉

Og videre over Mjøsbrua….

Fortsatt på kjente trakter. Brumunddal, Moelv, Mjøsbrua og så sørover igjen på andre sida av Mjøsa mot Gjøvik.

Når vi beveger oss oppover lia forbi Gjøvik, blir det litt mer feriefølelse. Der oppover er jeg ikke så ofte, men har nå kjørt der en del ganger i livet.

Så er vi godt inni Oppland

Og oppover og vestover kjører vi gjennom lett blanding av variert skogsterreng, enger og dyrket mark.
Men allikevel er det hus å finne på de utroligste steder.
I Norge bosetter vi oss “over alt”.

Kilometer på kilometer med uberørt natur. Og så plutselig dukker det opp et lite bruk eller ei grend på et par-tre hus. Så mer skog og fjell, og der er det jammen et hus igjen.

Det er vel litt spesielt for Norge? Eller?
I noen land i Europa har jeg sett at de heller “klumper seg sammen” i ei lita grend eller en landsby.

Til og med i Sverige er det mer grender enn her. De kaller vel forresten grendene sine for byer.

Vårt første stopp

Riksvei 33 førte oss mot Dokka. Der var allerede første rast med mat og drikke og lufting av Barney.
Er vi på ferie, må vi tillate oss å stoppe ofte. Det er koselig.

Ved landsbyen Dokka renner elvene Dokka og Etna.

Vi  så elver på store deler av turen, og etter å ha foretatt litt research, fant jeg ut at elva Dokka kommer nordfra og flyter sammen med elva Etna, som kommer vestfra. Dette skjer ved landsbyen Dokka, som ligger i kommunen Nordre Land.

Så renner de videre sammen under navnet Etna til Randsfjorden.
Tror det er sånn…..
Bor du i nærheten eller er mer kjent der enn meg,så kom gjerne med tilleggsinformasjon eller korrigering…..
HER kan du forresten lese om Dokka på Wikipedia.

På rett vei

Da vi ser skiltet som du ser på bildet, vet vi at vi er på rett vei 😉

Ikke det at vi har tvilt på det, for jeg liker å vite hvor vi er, og har mine metoder.
Bruker diverse navigasjonsapper på mobilen nå for tida. Liker å ha oversikt. Se hva som er rundt omkring der vi kjører og ikke bare selve veien og skiltene.

Det sitter nok i fra gamle dager, da vi dro mye på turer i Europa og i Norge. Da var det Cappelens kart som gjaldt 😉

Og for å skryte litt, vil jeg si at jeg var en god kartleser. Men det var sikkert fordi jeg hadde interesse for geografi og systemer.

Og så da?

Vet du hva?
Jeg tror at jeg forteller resten i morgen.
Det blir for langt dette innlegget ellers.
Jeg jabber og prater og det blir mye prat om lite 😉

Og dessuten begynner det å bli sent. Rekker ikke mer i dag.

Men da sees vi her i morgen da?

Og forresten; hvis du vil se foranledningen til turen, kan du lese HER.

Skal ikke på noen langtur i år. I hvert fall ikke i sommer. Vanlig sommerferie som jeg hadde da jeg var i fast jobb, har jeg ikke lenger. Nå er jeg pensjonist og har stort sett ferie hele tida.

Hva er ferie?

Det er vel å komme seg vekk litt. Få forandring fra det vanlige og kanskje se nye områder og oppleve noe nytt. Det kan være sånn.
Det må ikke være sånn. Ofte kan det være ferie å være hjemme også. Det kan for eksempel gjelde når man jobber hver dag. Da er det godt bare å nyte late dager i hjemlige trakter.

Men hva nå da, når jeg er pensjonist?

Da er det ikke ferie å være hjemme. For det er jeg nesten hele tida. Trives veldig godt hjemme, jeg, men kanskje lurt med litt variasjon? Tror det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Derfor tenkte jeg å ta med hunden og et menneske på en dagstur med bilen. Kunne ha overnattet også, men kommer jo langt på en dag, selv om det da må blir tur-retur.

Og hvordan og hva planlegger jeg for i morgen?

Tar det skikkelig på sparket. Har tenkt å bruke stort sett hele dagen. Dra sånn i 10-tida i morgen tidlig.

Forbereder litt i kveld. Tenker på hva jeg bør ha med. Litt til Barney og litt til meg.

Tar Leafen, så må finne ut hvor det er ladestasjoner. Er mange av dem spredt rundt omkring heldigvis. Så på lade-appen på telefonen i stad. Det skal gå greit.

Får kanskje dra til et sted vi ikke har vært på lenge.
Kommer selvsagt ikke så veldig langt av gårde på en dag, men kan bli fint allikevel.

På Fagernes er det lenge siden jeg har vært. Det er en passe tur. To og en halv time å kjøre. Og vi kommer til å stoppe mye underveis og se på naturen, spise litt, ta bilder og lufte doggen.

Detta blir koselig skal du sjå!

Så da er det bare å glede seg.
Og reiserapport kommer!

Mye rart en skal få spørsmål om, sier du kanskje?
Og jeg finner på mye rart å blogge om 😉

Hva er forskjellen på altan, balkong, veranda og terrasse, da?

Hvis du i det hele tatt gidder å lese videre, skal jeg foreta litt research både for deg og meg, hvis ikke du allerede vet svaret…..
Da gjør jeg det for meg selv 😉

Det var noen som stilte dette spørsmålet til Språkrådet.
Jeg skal nå se hva de svarte. De hadde innhentet informasjon fra  K.M. Viestad: Byggeteknisk fagleksikon, Oslo, 1980.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

1. Terrasse i forbindelse med bygninger er en planert avsats foran fasade. Fra terrassen er det vanligvis inngang til stua (stueterrasse) og trapp til nedenforliggende hage. Takterrasse er oppholdsrom på flatt tak.
2. Veranda er åpen eller overbygd oppholdsplass som tilbygg til hus. Tak kan være understøttet av stolper, eller verandaen kan være lukket med store vinduer i veggfeltene, glassveranda. Fra verandaen fører som regel dør inn til stue og åpning eller dør og trapp ned til hage.
3. Balkong er oppholdsplass på husfasade konstruert som et framspring med golv som fortsettelse av golvet i rommet innenfor. Balkongen kan bæres av bjelker som er utkraget fra golvet innenfor eller av konsoller.
4. Altan er også kalt «takterrasse», ikke overbygd oppholdsplass på tak over bygning eller tilbygg. Den er forsynt med rekkverk eller balustrade. Altanen kan også være understøttet av søyler eller stolper.

Mine kommentarer til punktene.

1. Takterrasse får plutselig lov til å hete terrasse, selv om det ikke er i kontakt med bakken?
   Skal ikke skjønne alt…;-)
2. Og både terrasse og veranda er tydeligvis på bakkeplan. Det er nok logisk, selv om jeg ikke visste det om verandaen.
3. Balkong er “oppi lufta” 😉
4. Og altan er plutselig takterrasse?

Ble jeg noe klokere?

Egentlig ikke. Bare litt.
Jeg har en tendens til å kalle uteplassen min litt av hvert. Det synes blant annet tydelig i mange av blogginnleggene mine.

Men det er kanskje ikke så rart, i og med at definisjonen på de 4 er noe diffus? Jeg synes i hvert fall at det er litt forvirrende.
Så jeg kommer nok til å fortsette med å kalle den for det jeg lyster der og da….

Eliminasjonsmetoden

Men en ting er vel sikkert. Det er ikke en terrasse når den er i fjerde etasje.
Når jeg tenker meg om er det vel heller ikke en veranda.
Det må være en mellomting av noe: Balkong og altan.
Er liksom ikke det heller…..

Er det så nøye. Koser meg utpå der selv om jeg ikke vet hva den helt korrekt heter 😉

Så til det innledende spørsmålet.
Hva har du?
Gjorde det kanskje vanskelig for deg? 🙂

Det skjedde nå en del dette døgnet også. Det er ingen dager som er like. Skal ikke skryte av de største begivenheter i livet mitt akkurat dette julidøgnet. Men så er det hvordan man ser det, da. Og hvordan man tar det som skjer. De små gleder også videre….

Hvordan starta det?

Lørdagsmorgen. Vekking klokka sju. Litt tidlig. Greit nok.
Hvorfor? 4 timer jobbing på apoteket. Det er de ca 30 timene i måneden som jeg kan jobbe som pensjonist, da vet du.

Ikke sikkert du vet det, men hvis du klikker deg inn HER skjønner du mer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tur med puddelen først.
Han klarer seg fint alene hjemme, heldigvis.
Koselig jobbedag ferdig klokka ett.
Handle litt og hjem til bikkja.

Og mer da?

Kan nå ikke gå i detalj på alt jeg gjorde. Det blir for kjedelig.
Men oppdaterte meg på Blogg.no, Facebook og Instagram,og forberedet eget innlegg for publisering på kvelden (HER)

Så var det vel litt spising, kaffedrikking, Barney-turer, nyhetsoppdatering, litt Tour de France (bare litt denne dagen) og faktisk en times ettermiddagshvil. Sto jo opp så alt for tidlig om morgenen 😉

Kveldsøkta….

Ja, så ble det kvelden, da….. Igjen.
Ikke vanskelig å få tida til å gå.

Vennebesøk og lat kokk 😉 Bestilte ferdigpizza!
Deilig måltid i skyggen på terrassen/balkongen/altanen eller hva jeg nå skal kalle denne uteplassen min 😉

Men hva har denne bilen med saken å gjøre?
“Må ha relevante bilder i blogginnlegget!, sies det…..
Det er relevant. Selvopplevd og innafor tidsrammen jeg skriver om 😉
Barney og jeg på kveldstur bortover mot Sagbladfabrikken  i 11-tida i går kveld. Der sto denne fine bilen. Bryllupsfeiring i festlokalet på nevnte Sagbladfabrikk.

Beklager å avsløre dette, men Barney liker å markere på bilhjul av en eller annen merkelig grunn.
Tror ikke han gjorde det på denne staselige kjøredoningen, og bra var det.

På samme turen observerte jeg denne skogsdua som hadde tatt natta.

En times tid tidligere knipset jeg disse duene og ei måke (skimtes så vidt til venstre) på naboens tak. Harmonisk treff der oppe, uten bråk.

Og så han puddelen sjøl da som koser seg i skyggen på lørdagskvelden.

Og her ser du “skogen” min. Legg merke til selja til venstre og potetene til høyre. De har fått egne innlegg tidligere. Der vil du se  hvor mye selja har vokst siden 1.juli!
Detta blir moro hvis den overlever!

Selja, eller “villskuddet” 

Potetåker på balkongen

Og en ny morgen med sol.

Søndagsmorgen. Deilige juli. Slipper å ha på støvletter og dunjakke. Selv om den årstida også har sin sjarm, mener nå jeg.

Men nå er det sommer. Og de små gleder klarer jeg å sette pris på. Stå opp om morran. Ikke alle som kan det….
Forholdsvis frisk og rask….Fint det også!
Hvorfor jeg tenker så forbasket positivt? Noe av forklaringen kan være det jeg skrev om i et innlegg i oktober i fjor: HER

Og så var det første vi gjorde i dag tidlig å gå tur….igjen. Puddelen og jeg. Og vi har nå dette fine turområdet som jeg har vist mange bilder fra tidligere. Jernbanemuseet og Domkirkeodden.

Er det sånn jeg vil ha det?
Det er sommer og god badetemperatur igjen.
Nå skal sies at begrepet god badetemperatur er relativt.
Noen bader hele året. De bader mellom isflak.

Hvor er jeg på skalaen, og hvorfor?

Det gjør ikke jeg. Bader mellom isflak, altså. Det får være måte på. En mellomting hadde vært greit.
På en skala fra 1 til 10 er vel jeg godt under midten når det gjelder bade-iver.

Hvorfor havner jeg nederst på skalaen?
Kan være mange årsaker til det.
Det er ikke det at jeg er redd vann.
Jeg kan lett svømme på dypt vann. Det skremmer meg ikke at det er langt ned til bunnen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det jeg ikke liker er å havne ukontrollert under vann. Jeg liker altså ikke å stå på vannski og diverse andre aktiviteter hvor jeg plutselig kan havne på trynet i vannet, og dermed nettopp få hodet under vann!

Hvis jeg kan bestemme det selv, er det greit. Stupe for eksempel.
Må ha kontroll 😉
Men lenge siden jeg har stupt nå. Kommer ikke til å gjøre det igjen heller, tror jeg….

Jeg bor rett ved landets største innsjø. Masse bademuligheter. Enda kan jeg prestere å ikke bade i løpet av en sommer.
Bikkja bader. Jeg bør ha som mål i år å bade på stranda nedafor her før det blir kaldt i vannet igjen.

Litt rar er jeg vel. Som du sikkert har skjønt, kan jeg å svømme. Så det er ikke det….

Filosoferer litt rundt dette nå. Det kan være at jeg ikke vil iføre meg badedrakt. Da er jeg i hvert fall rar. Jeg ser ikke så veldig mye verre ut enn mange andre. Og dessuten skal vi IKKE fokusere på sommerkroppen.

Gjør jeg det allikevel? Det er for dumt ! Må skjerpe meg!
I år skal jeg bade og svømme.

Jeg må bare nevne Birgit Skarstein. Hun satte sommerkroppen og kroppspress i fokus. Klikk HER for å lese artikkelen som sto i Dagbladet om saken hun tok opp.

Jeg var på stranda en dag i sommer!

Jeg bada litt 😉 Vasset opp til knærne.
Deilig vann.
Unnskyldningen da var at jeg passet på veslejenta som lekte i vann-kanten.

Det var greit nok for meg. Hadde ikke behov for å svømme da heller.

Jeg iførte meg et florlett, grønt, flagrende stykke tøy. En slags strandkjole. Deilig plagg.

Koste oss i sola med medbragt mat og drikke, og de rare tærne mine fikk lufta seg.

Er det ikke godt å sole seg da?

Jeg kom på en annen grunn til at jeg ikke oppsøker strender i tide og utide.
Huden min tåler ikke så mye sol, og jeg liker ikke at det er for varmt. Skikkelig negativ nå, eller?
Neida.

Jeg er opprinnelig rødhåret med fregner og lys hud, og den type mennesker tåler ikke mye sol. Vi må i hvert fall være enda flinkere til å smøre oss med solkrem enn “andre folk”.

Derfor er det ideelle for meg at det er så varmt at jeg kan sitte i skyggen uten å fryse, men ikke så varmt at jeg plages. Så sitter jeg der og ser på solskinnet, føler varmen og koser meg med en god bok. Sommer!

Er du glad i soling og bading?

Mange har ferie for tida. Noen drar på ferietur uten selv å ha styringa, og uten å ha den minste anelse om at de ferierer.

Dette kan vel gjelde mange, når jeg tenker meg om. Hunden min for eksempel. Men han ferierer ikke nå. Vi er begge hjemme..

Å feriere kan være å skifte miljø og omgivelser. Men det innebærer som oftest litt mer enn bare det. Trenger ikke å gå inn på det her, for de fleste vet hva ferie er….;-)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg hentet ham

Jeg har altså en feriegjest akkurat nå. Jeg hentet ham i går. De han vanligvis bor hos skal på ferietur. Han får ikke være med. Blir ikke lei seg for det, tror jeg. Men hvem vet….;-)

Han bor i en bolle med vann og er rød og fin. Han heter Jet Li og er en kampfisk. Hvis du har lest tidligere innlegg, kan du ha stiftet bekjentskap med ham.

Det innlegget kan du lese igjen HER.

Glassbollen ble plassert på gulvet i bilen min, foran passasjersetet. For at jeg ikke skulle få bilen full av vann ved humper i veien, tapet vi fast plastfolie over åpningen. Sørget for lufttilførsel ved å stikke hull med en gaffel tre ganger.

Nå var han vel ikke direkte avhengig av luft de snaue 2 timene ferden tok, for han har jo vannet sitt…men likevel… ingen sjanser.

Litt humpete vei det første strekket fra boligen hans og ned til E6. Det skvulpet fælt, men vannet holdt seg i bollen. Det ble bare skikkelig med bølger. Lurer egentlig på hva han tenkte da 😉

Har egentlig ikke følt at det er humpete der før, men nå merket Jet Li og jeg hver fartsdump og hver ujevnhet i veien. Det lappes og vedlikeholdes på asfalt i Norge. Det merket vi. Særlig han. Det ble mye av det.

E6 var bedre. Farten gikk greit. Men så var det “lappeteppeasfalt” igjen i byen min, og da kjørte jeg nesten ulovlig sakte over humper og i svinger for å skåne feriegjesten.

Når starter ferien?

Det sies at ferien noen ganger starter når turen starter, og det kan jo sies i dette tilfellet også. Å reise kan faktisk være ferie. Et par av definisjonene på ferie kan være forandring og spenning, så det ble det allerede på bilturen for ham, tenker jeg.

Kan fisker bli sjøsjuke?

Det kan da umulig skje. Eller? Med de bølgene han feriegjesten min opplevde på vei til feriemålet sitt, begynner jeg å lure…..

Han gjemmer seg vanligvis i en hule i en stein han har i bollen sin. Det turte han ikke på den skvulpende ferden. For der var det jordskjelv under vann. Hele fjellet hans rugget på seg i bølgene.

Hvordan klarte han seg?

Jeg var spent på om han overlevde turen.
Han rørte på seg!
Hvor bra eller dårlig han følte seg vet jeg dessverre ikke. Kanskje han var helt upåvirket? Var min bekymring grunnløs?

Ett døgn har gått, han har fått dagsrasjonen sin med mat, og spist. Alt ser normalt ut.

Føler jo litt ekstra ansvar ved å passe andres dyr…….så derfor litt mye styr med blogginnlegg og greier 😉

Skal ha flaks noen ganger også. Selv om jeg ikke har fortjent det når jeg gjør noe så dumt!!

Litt historikk, så du skal forstå….

Kanskje ikke noe å skrive om, men det blir sånn når en har begynt med denne blogginga…;-)
Nesten alt blir det en sak av.

Jeg har litt lite minne på harddisken, får jeg beskjed om av og til.
Sønnen min har ordnet det sånn at jeg har 2 harddiskstasjoner på PC`n min.Veldig bra.

Egentlig skal jeg flytte over noe fra den “fulle” til den hvor det er mye ledig plass, men ikke fått somla meg til det ennå….
Er vel litt usikker på åssen jeg gjør det, og redd for at noe skal gå galt i prosessen.

Så derfor er det fortsatt som på bildet.
Og derfor bruker jeg andre, midlertidige tiltak når det blir for gæli.
Men skal ordne det snart…..

Går som regel bra.
Lært meg å skaffe plass ved å slette unødvendige nedlastinger og bilder, kjøre CC-cleaner og diskfragmentering også videre….Og da er det plutselig over en gigabite igjen, så lenge det varer.

Hva skjedde NÅ, da?

Det sa jeg til meg selv!
Jeg lagrer bildene i Min Sky, sikker lagring.
Du har sikkert også det, eller noe lignende.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde, for kan det ikke godt nok, men i hvert fall så oppdaget jeg i går at det manglet MANGE bilder da jeg logget meg på Min Sky!

Hva i huleste hadde skjedd?

Hadde en mistanke.
Det var den diskoppryddinga,……

Jeg var litt mer vågal enn jeg pleide å være, og fant ut at under MinSky-ikonet inne på “min datamaskin” på PC`n lå det masse bilder som ikke trengte å ligge der, trodde jeg….og slettet innholdet for å få mer diskplass.

Jeg tenkte vel som så at Min Sky er jo ikke på min PC. Det er “oppi skya”, så ikke noe farlig å slette det ikonet.

Skulle likt å se ansiktsuttrykket mitt da jeg oppdaget hva jeg hadde gjort!

Og videre. Panikk eller?

Kan jo flaut meddele at jeg brukte flere timer på dette i går.
Gikk forventningsfullt inn på MinSky-appen på iPhonen også.
Like gæli der!
Panikken seg innover meg…..

Heldigvis har jeg fortsatt MANGE bilder i telefonen. Takk og pris!
Så det jeg faktisk gjorde i desperasjon, var å laste opp alle sammen til Min Sky igjen. Og det tok tid. Fikk gjort noe annet mens dette pågikk, så ikke alt for galt.

En ting kan tilføyes, som er positivt, og det er at merkelig nok bildene fra “tidligere tider” fortsatt befinner seg “der oppe”.
Det dreier seg om de fra mai 2017 og bakover.
Uvisst hvorfor. Skal ikke skjønne alt heller 😉

Men en god del er nok kanskje borte. Savner ingen ennå. Skal ikke tenke på det.

Men hva gjør jeg nå?

• Ikke helt sikker. Må nok installere Min Sky på PC`n på nytt, tror jeg. Eller? Få hjelp av sønnen. Ta med PC`n til Oslo.
• Aldri mer gjøre sammen feilen. Lover meg selv det.
• Lære meg litt mer om hvordan ting funker inne på datamaskina mi.
• Få flyttet over filer fra den ene til den andre harddisken. Spør nok sønnen om det også.
• Og hvis det blir for ille med den prosessen å få rydde unna for mer plass, skal jeg ikke slette så mye. Kjøper heller en ny PC! Men skal visstnok ikke være nødvendig i og med at jeg har den andre indre disken.
  Vi får se hva som skjer…….
• Og er det noen som har gode tips til meg, så kjør på! 😉

Moralen er:

Ikke driv med ting du ikke kan, Pensjonistgunna! 😉

Men så bra at det hele tida er muligheter for å lære noe nytt og bli flinkere……
Aldri for gammal…….

HER kan du lese om skylagring…

Og HER har jeg et tidligere innlegg om bilder og lagring.