Det er noe jeg bare må ha hver sommer. Det gjelder middager. Det går an å ha det ellers i året også, men altså…..
Fersk og fin makrell
Den tidligere nevnte fiskehandleren i byen har også fersk makrell. Du kan lese om skalldyrmiddagen jeg kjøpte der tidligere i sommer.
Men nå dreier det seg om den klassiske makrellmiddagen, som er sommertradisjon.
Jeg klarer å filetere fisk selv, men når fiskehandleren tilbyr det, sier jeg ikke nei 😉
Se de fine filetene på bildet.
Agurksalat må til
Bruker ostehøvelen på slangeagurken, og det blir fine skiver. Lager mye dressing av eddik, sukker og vann. Kan sikkert bruke både sitron, honning, palmeblomstsukker og andre ingredienser som kan erstatte eddik og sukker.
Bare det blir surt og søtt. Jeg kjøpte en litt finere eddikvariant enn husholdningseddiken, som selvsagt også kan brukes.
En fransk eplesidereddik.
Det var flere enn meg som skulle spise, så rev opp litt salatblader på en tallerken, i tilfelle noen ikke ville ha agurksalaten. Enkel tilberedning.
Stekt makrell
Jeg gjorde som jeg alltid har gjort, og som jeg lærte av min mor.
Blander hvetemel med salt og pepper på et stykke matpapir. Vender fisken i dette.
Når fisken er nesten ferdigstekt, tar jeg en god porsjon seterrømme oppi panna og lar det surre sammen med fisken noen minutter.
Deilig saus!
Jeg bruker også godt smør, meierismør, til stekinga. Denne gangen brukte jeg til og med setersmør fra gardsmeieri.
I neste hus jeg bodde var det også et kirsebærtre.
Min far hadde også et tre
Mor og far hadde også kirsebærtre i det siste huset de bodde. Fram til jeg var 13 år hadde jeg ikke kirsebærtre i hagen.
Så det ble litt eksotisk og fint da vi fikk det. Og godt…..
Så har det vært perioder hvor jeg ikke har hatt det.
Eget tre altså. Nå har jeg det heller ikke. Bor i fjerde etasje . Kunne sikkert hatt et lite tre i en kasse her oppe, men det kan aldri bli så stort som det helst bør være. Så det blir nok ikke noe av.
Jeg må klare meg med blomstene, POTET-plantene, det lille oliventreet og det rare villskuddet som kanskje blir et tre hvis det får stå lenge nok.
Det siste kan du lese om HER, for å skjønne hva jeg mener.
Men nå har andre i familien fått kirsebærtre
De har til og med to! Og jeg tror jammen det er forskjellige arter også. De modnes til forskjellig tid, og det ene har lysere bær enn det andre.
Det er så mye kirsebær på de to trærne, at det var fritt fram for meg å plukke.
Høyt henger de…og våte er de….
Litt sure er de også, men nå var de mest våte. Jeg hadde bestemt meg for å plukke med meg litt hjem. Men jeg fikk ikke somlet meg til å gjøre det før styrtregnet kom. Da måtte jeg gjøre det, hvis jeg i det hele tatt skulle få med meg noe.
Det var rett før jeg dro hjem. Og jeg hadde fått lov! Det var mer enn nok å ta av.
Det er moro å plukke kirsebær, i forhold til solbær, rips og bringebær. De er store, og jeg fylte fort opp en passe mengde.
Og hva gjør jeg med kirsebærene?
Det er lenge siden jeg plukket kirsebær sist. Så det er fint å ha 3 kg i hus igjen. Ikke veldig mye, men det er såpass at jeg kan lage noe av dem 🙂
Enda er dette bare en liten brøkdel av det som er igjen på trærne deres. Så de får mye å jobbe med!
Min kirsebærhistorikk forteller om syltetøy og likør.
Det er hva jeg brukte dem til før, da jeg hadde eget kirsebærtre.
Likør er veldig godt, men da må jeg kjøpe ren sprit….
Jeg tror det blir syltetøy denne gangen.
Utfordringen med kirsebær
Det er en hake. Riktignok er de sure. Det kan jeg gjøre noe med. Det finnes sukker.
Det som er utfordringen: steinene!
Jeg hadde en gang en maskin, type manuell, som ordnet dette. Men hvor er den? Sikkert solgt på et av mine mange garasjesalg en gang. Hadde ikke bruk for den lenger da jeg ikke hadde kirsebærtre! 😉
Har et mindre verktøy som også kan brukes. Arvet etter min far. Men hvor er det? Skal lete litt….
Ellers blir det å ha på seg stygge klær og forkle og klemme i vei, bær for bær, og fjerne stein.
For det er både skummelt (for tennene) og irriterende, med steiner i syltetøyet.
Et annet alternativ er å koke opp bærene til de er møre. Da vil steinen komme seg ut av bæra og forhåpentligvis flyte opp. Eller den vil i hvert fall svømme fritt omkring i kirsebærmassa oppi kasserollen.
Og da må jeg fiske stein!
Egentlig hadde det vært mer fristende å lage kirsebærsaft, for da kan jeg sile vekk hele steinproblemet 😉
Jeg liker ikke å bli fotografert, og langt mindre ta bilder av meg sjøl. I sistnevnte situasjon blir det alt for nært! 😉 Men er det noe framskritt å spore?
Det er faktisk framskritt
Vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men det er framskritt i den betydning at jeg har turt og klart å ta et noenlunde vettu bilde av meg sjøl 😉
Nå tror jeg ikke det er nedskrevet noe sted at jeg som blogger er forpliktet til å legge ut selvportretter.
I dag skal han hjem. Han må fraktes i bil som sist. Stort sett grei vei. Men på noen sideveier før og etter “autostradaen” kan det være litt “ruglete”. Og det merkes i fiskebollen. Det blir litt bølger.
Nå får ikke jeg sjekket med ham hvordan han egentlig har det med denne skvulpinga. Men han overlevde nå transporten hit. Og han har i ettertid virket frisk og rask.
Så da får jeg ta sjansen på at det går bra på hjemturen også. Skal love å kjøre veldig sakte over humpene i veien. Da vil jeg ta mer hensyn til ham enn eventuelle irriterte bilister bak meg.
Men på motorveien går det fort. Det tåler han. For der er det ingen humper.
Unnskyld, Jet Li
Og hva skal vi ha til middag i dag? Makaber assosiasjon.
Beklager, Jet Li….
Men det blir fersk, stekt makrell med agurksalat og nypoteter.
Og makrellen kjøpes hos den eminente fiskehandleren i byen….før vi tar fatt på veien.
Lang, flagrende, grønn kjole har jeg på meg nå om dagen. Det er nær 30 grader i skyggen og skikkelig sommer. Og jeg har ennå ikke bada i Mjøsa. Men nå er den også blitt grønn…..
Og jasså, Mjøsa er grønn?
Riktig. Det har ikke klikka for meg. Ikke hele Mjøsa er grønn. Bare deler av den. Jeg så antydning til det for noen dager siden nede ved stranda der Barney og jeg ferdes. Trodde først det var blomsterstøv.
Så står det i avisa at andre har observert store mengder med grønt “støv”.
Blomsterstøv er ikke farlig.
Men så viser det seg å være de såkalte blå-grønne algene som sprer seg med rekordfart i varmt ferskvann.
Ja, for det er badevann i Norges største innsjø nå om dagen, med denne heten.
Badevann er det nok ellers også, og gjerne hele året, for de som er mest tøffe.
Men nå er det bra temperatur for meg.
Når jeg endelig ser muligheten for å ta meg en dukkert, blir Mjøsa grønn og udelikat.
Ja, da fant jeg en unnskyldning for å slippe badinga denne gangen også 😉
Du kan lese et tidligere innlegg om mine badevaner HER.
Mer om det grønne vannet….
Det er såkalte blågrønne alger, skulle det vise seg. Nå har de tatt vannprøver for å finne ut om de er av det giftige slaget. Seniorforsker hos NIVA, Anne Lyche Solheim sa til lokalavisa Hamar Arbeiderblad:
Algene som er oppdaget, kan potensielt være giftproduserende. I verste fall kan det være dødelig for mennesker og dyr. Inntil prøveresultat foreligger over helgen, advares mot bading der vannet er grønt.
Alle innbyggere i vår kommune har fått SMS om saken også.
Men det er mange steder i den store Mjøsa hvor man trygt kan bade. Der det ikke er grønt.
Og de presiserer at det ikke går ut over drikkevannet vårt, for det tas opp fra dypet, og dessuten renses det.
I dette tilfellet er det meg. Jeg liker fargen grønt både på klær og interiør. Så det blir en del grønne innslag.
Det mest behagelige plagget jeg har for dette været, er en lang bomullskjole med grønt mønster. Flagrende, lett og god å ha på. Den bruker jeg hjemme og på tur med bikkja for tiden.
Den blir nok dynka med svette både en og flere ganger, men så lenge den ikke lukter vondt, bruker jeg den et par-tre dager før vask.
Jeg tror at jeg må besøke en butikk snart og finne noe lignende. Da kan jeg bytte litt oftere 😉
Løst og ledig er tingen nå i denne sommervarmen.
Jeg har også et grønt plagg som er enda lettere og ledigere. Det bruker jeg når jeg en sjelden gang forviller meg ned til en strand for å bade eller vasse 😉
Vi må vente
Men nå må vi altså vente med å bade. I hvert fall nedpå der som Barney pleier å bade, 3 minutters gange fra hjemme.
Det kan jo hende at Mjøsa blir friskmeldt på tirsdag.
Og ellers:
Det bør ikke være enten/eller. For å presisere:
Det er dumt hvis vi må velge mellom varmt, grønt vann og kaldt, klart vann.
Varmt og klart er det beste alternativet! Og dette ordner seg nok!
Ja, det er nok minst 5 ting som må gjøres. Men er det så nøye? Den, kroppen altså, får væra som den er når den itte vart som den sku. Forøvrig fritt etter Ole Ivars 😉 Eller bør jeg ta tak og ikke bli for likegyldig?
Litt om kroppen, eller deler av den….
Et skritt nærmere “selfie”. Blir tøffere og tøffere….;-)
Jeg snakker om kroppen min. Nå er den sommerkropp. Og ellers er den både vår-, høst- og vinterkropp.
Kroppen min er stort sett lik hele året. Og det å strebe mot den ene eller andre “årstidskropp” er ikke aktuelt her.
Det er fryktelig mye som skulle ha vært gjort, men lar meg ikke stresse av det, skjønner du…..
Fikk assosiasjon til å lage dette innlegget da jeg skrev om sminkespeil og sånt
Skal jo kanskje ta bilde av meg sjøl i diverse positurer etter hvert, så da bør ting være på stell 😉
Og her er de aktuelle tiltak
Stelle føttene. Bør egentlig gå til fotpleier, men ikke gjort det på lenge. Inntil da skaver jeg avhard hud og setter bena i bløt 😉
Glansvaski håret kanskje? Har kjøpt en flaske, men ikke turt (!) å bruke den ennå. Jeg har et bilde av den flaska.
Stellehendene, og da spesielt neglene. Ser ikke bra ut nå.
Trimme øyebrynene og kanskje permanentfarge dem.Er forresten ganske god på å trimme dem regelmessig. Bruker kam og saks for å ta lengden og napper noen steder.Så dette punktet har jeg egentlig delvis kontroll på.
Fjerne hår under armer og på ben mer jevnlig enn jeg gjør nå. Og når jeg først snakker om hår: bruke pinsetten i ansiktet også. Dukker opp noe “skjegg” der av og til. De er jeg ofte “for flink” til å fjerne. Prøver med fingra først, men denne pirkinga kan gi sår. Må slutte med det!!
Dette er noe av det som bør gjøres. Ikke helt uoverkommelig. Vil helt sikkert føle meg mer vel inni hue også når det ytre er noenlunde vedlikeholdt. Ikke det at jeg føler meg “uvel i hue”, for å bruke det uttrykket, men “lell a gut”……
Og videre da? Flere utfordringer?
Vekta er et annet kapittel. Det skal man helst ikke mase for mye om, for kan påvirke ungdommen. Selv om jeg har en del lesere, tar jeg sjansen på å nevne det.
Det går litt opp og ned, og det dreier seg om trivselsvekt. Jeg vet veldig godt hva jeg skal spise og ikke spise, men noen ganger er det fristende å kose seg litt ekstra.
Bare ikke den “kosinga” blir for ofte 😉 For det er da så kjedelig at klærne strammer mer enn de behøver.
Det går i bølger. Nå er jeg inni en fin fase faktisk. Lar meg ikke friste til å kjøpe skolebrød til kaffen 2 dager på rad for eksempel. Det er bare sånne ting. Ellers spiser jeg det jeg har lyst på.
Men det rare er at når jeg spiser sunt, får jeg heller ikke lyst på de “dumme matvarene.”
Kan godt gå ned 5 kilo, og det skal jeg jammen få til…over tid.
Vet at trening er veldig viktig. Og i min alder er det spesielt viktig å trene muskler. Må innrømme med skam at der er jeg ikke flink nok. Bør skjerpe meg.
Men jeg kan i hvert fall konkludere med at jeg IKKE har dårlig samvittighet for noen av disse “gale” tingene, og det igjen gjør at det ikke blir en stressfaktor for meg. Men jeg er såpass OBS på det, at jeg ikke skal bli likegyldig.
Lykke til, Pensjonistgunna!
Den glansvasken, som jeg ikke har brukt ennå, kjøpte jeg på nettet. Se linken under her (Wella):
Det sminkespeilet mitt viser virkelig sannheten. Og det må jeg akseptere. Og hvordan er det og blir det med selfier og selfiestang?
Selfier blir det dårlig med….
Andre bloggere er så flinke med selfier. Det er litt artig å sjå åssen de framstår i forskjellige situasjoner.
Når det gjelder meg sjøl blir det annerledes. Jeg er ikke helt komfortabel med å ta bilder av meg. Jeg synes ikke sjøl at jeg alltid er like presentabel. Men må jeg ikke snart lære meg å akseptere meg sjøl som jeg er?
Har fortsatt en vei å gå på akkurat den biten. Det kan ha med alderen å gjøre. Rynker, dobbelthake, grevinneheng, ustelte negler, føflekker, vorter og gule tenner? Huffda. Høres helt forferdelig ut. Men sånn føles det av og til……
Kan heldigvis pynte litt på noe av det og få et bedre resultat.
Det gjelder også å ha riktig positur for å få et bedre bilde. Det kan hjelpe noe.
Det var da ikke så ille å bli foreviget før.
Men hvorfor skal det nå være så perfekt?!
Jeg må faktisk skrive dette nå for å overbevise meg selv om at det er IKKE så nøye.
En annen ting er at jeg kan benytte anledningen til å pynte på elendigheta litt nettopp fordi jeg vet at jeg skal ta bilder av meg sjøl…snart. Det blir et motiv for ikke å være for lat med pleien av egen kropp.
Jeg tar meg jo ofte sammen når jeg skal “ut blant folk” 😉 Ser jo folk hver dag, da, men tenker mer på litt festlige anledninger og sammenkomster.
Da pynter a seg, vettu….
Kjøpe selfiestang, kanskje?
Kanskje jeg kan bli litt flinkere i hverdagen til å stelle meg hvis jeg kjøper meg en selfiestang? Haha. Høres helt koko ut. Fått heteslag, eller?
Men: For det første må jeg jo bruke investeringen, og ta bilder av meg sjøl. For det andre blir ikke bildene så veldig “nære“.
Det er veldig mye som blir bedre på avstand. Selfier må derfor bli bedre med stanga!
Sminkespeilet
Jeg har et “sminkespeil” som forstørrer 4 ganger. Det må jeg bruke for å treffe øyebryn, vipper og slikt med sminken, som jeg påfører av og til. Mascara bruker jeg hver dag.
Hadde forresten et innlegg en gang om sminkinga mi. Og jammen fant jeg ett til også. HER.
Det speilet er ikke akkurat vennlig, skal jeg si deg. Men det forhindrer farge (les sminke) der det ikke skal være farge 😉
Så jeg ser meg hver dag i det speilet, og det gir ikke den beste selvfølelse.
Men ser jeg i de andre speila, de normale, blir det et hakk bedre. Sånn som det sotfargede speilet i gangen min og det i heisen 😉
Og det er de to siste jeg ser i før jeg entrer utenverdenen, så det går stort sett bra med selvbildet…..;-)
Og konklusjonen?
Selfier ? Vi får sjå! Når jeg nå har blitt blogger, bør jeg vel henge meg på trenden. Det blir nok aldri som Sophie Elise og Sraad, det kan jeg love, og trøste deg med 😉
Jeg føler meg alltid bedre når jeg steller meg litt ekstra. Hele meg føles bedre da. Både kropp og sinn.
Sminkespeilet må jeg fortsette å bruke. Får ikke noe bedre syn med åra. Er og blir langsynt. Det er en fantastisk oppfinnelse, det speilet.
Så var det den selfiestanga. Det sitter litt langt inne, men skal jeg fortsette med blogging bør jeg vel anskaffe en sånn en?Eller jeg kan bruke selvutløseren på kameraet også, da. Dette er i hvert fall noe jeg må jobbe med.Ser at mange andre bloggere har kommet langt med dette……de som er yngre enn meg.
Orker ikke tunge middager i varmen. Men må jo spise, og da er det godt med noe lettvint. Det kan noen ganger bli litt for lettvint når jeg skal lage middag bare til meg sjøl. Og det er jo meg sjøl jeg oftest lager middag til. Men jeg prøver å gjøre det litt sunt……
Her er den enkle torsdagsmiddagen.
I går kveld etter jobb stekte jeg meg 2 speilegg og puttet dem oppå en skive med grovbrød. Mellom brød og egg hadde jeg litt majones. Det unna jeg meg faktisk 😉 Så skar jeg opp en kvart slangeagurk i skiver og spiste ved siden av.
Det ble torsdagsmiddagen. Enkelt og greit, og egentlig ikke så verst sunt. Godt med sprudlende, kaldt vann til.
Apropos vann. Jeg lager mitt eget vann med bobler. Har Sodastream-maskin 🙂
Har alltid en flaske med ferdig boblevann i kjøleskapet.
Og på onsdagen ble det?
For noen dager siden var jeg på butikken og handlet litt av hvert. I disse agurktider ble det selvsagt et innlegg om det også 😉 Det kan leses HER.
I handleposen var det blant annet et blomkålhode. Jeg nevnte da at jeg snart skulle pønske ut en måte å spise det på 😉
Det skjedde på onsdag. Hva skulle jeg finne på?
Kunne ha laget blomkålsuppe, hatt det i råkostsalat eller kokt det på vanlig måte, og latt det få selskap på tallerkenen av kjøtt eller fisk. Og det er mye annet man kan bruke blomkål til…..
Det ble mer lettvint enn som så. Gadd ikke så mye i varmen. Det ble en impulshandling. Delte det opp i buketter og kokte det mørt.
Mens bukettene ennå var varme, la jeg dem utover en tallerken.
Oppå der la jeg noen klatter med meierismør, som da smeltet. Og oppå der igjen rev jeg rikelig med Jarlsbergost, som også delvis smeltet.
Det ble godt, skal jeg si deg. Akkurat passe middag for meg den kvelden.
Hadde jeg bare visst at det skulle bli et blogginnlegg av denne blomkålmiddagen.
Da hadde jeg anstrengt meg litt mer for å gjøre det presentabelt på bildet.
Noen planer legges for tida, men ikke de helt store. På tirsdag denne uka hadde jeg som den største planen å vaske bilen 😉 Og det fikk jeg gjort. Det skjedde mer også denne tirsdagen 😉
Det hadde hopa seg opp att….
Det kan fort “hope seg opp” med ting. Det kan gjelde så mangt. Men akkurat nå hadde det hopet seg opp med melkeprodukter i kjøleskapet. Det er vel kanskje ikke det verste som kan skje…..
Jeg drikker ikke søtmelk. Liker det ikke lenger. Kefir- og kulturmelk er godt. Og yoghurt. Av og til kjøper jeg en liter med melk enten på grunn av gjester som kommer, eller at det trengs i en matrett.
Så sto denne gamle melkeskvetten i kartongen sin i kjøleskapsdøra i mange dager og ventet på gjenbruk. Var gått ut på dato, men luktet ikke vondt. Å kaste mat og drikke gjør jeg helst ikke.
Så da ble løsningen?
Vaffelbildet som jeg hadde ute på Instagram Stories
Vaffeldag på en tirsdag. Og opprydding i kjøleskapet. Hva mer fantes der inne som kunne passe i vaffelrøra, mon tro?
Litt av hvert:
Altså lettmelk
Litt gammel cottage cheese
En halv boks med rømme
En skvett med matfløte
En desiliter med gammel kremfløte.
Det var meieriproduktene. Blir ikke vafler av dette alene. Fram med mer:
Egg
Hvetemel
Salt
Resten av en pose med brunt sukker
Olje
Resten av en pose med havregryn
Innholdet kan variere
Dette skal bli vaffelkos
“Man tager hvad man haver”, blir mottoet, og det fungerer som regel. Det var forfatteren Hanna Winsnes som uttalte dette. Hun var kokebokforfatter blant annet.
Vafler her i huset blir aldri like fra gang til gang. Kunne vel hatt oppi både kardemomme, vaniljesukker og bakepulver, men det ble ikke sånn denne gangen.
Og smakte det?
Så klart at det smakte. Nystekte, lunkne vafler blir aldri feil. Og til disse måtte det bli rørt jordbær fra fryser`n, som jeg hadde tint på forhånd.
Og for å gå enda mer i detalj, kan jeg fortelle at denne vaffelproduksjonen foregikk mens jeg ventet på at bilen skulle bli ferdig vasket 🙂
Tidligere, relaterte innlegg 😉
Hadde et innlegg om bilvaskinga også, i disse agurktider, og det kan du lese HER.
Jeg nevnte det i et innlegg i går. Det kan være så mye å ta bilde av også i nærområdet. Det kan til og med være uoppdagede steder der. Små avkroker. På turen til og fra bilvaskeriet i forgårs, tok jeg noen bilder….
