I går gikk ettermiddagsturen med puddelen på strandpromenaden, om jeg kan kalle den det. Det er gang- og sykkelvei hele veien fra Hamar og nordover forbi Furuberget mot Jessnes.
Parallelt med veien går jernbanelinja.
I går filmet jeg toget da det passerte det gamle kalkbrenneriet. Se her:
HER ser du et gammelt bilde av kalkbrenneriet, fra arkivet på Domkirkeodden.
Med min apotektilknytning er det naturlig at jeg engasjerer meg i nyhetsoppslaget om Aspirin. Det er mange meninger om dette også, som alt annet…
Hva dreier dette seg egentlig om?
Jeg vet, og kanskje du, at Aspirin, eller stoffet acetylsalisylsyre, virker lett blodfortynnende. Det fantes også i produktene Dispril og Globoid. De er ikke i markedet lenger.
Nå er det kun Aspirin og Acetylsalisylsyre som fåes uten resept. Begge inneholder 500mg av stoffet.
Det har lenge vært snakk om at dette kan brukes som blodfortynnende. Men det er egentlig en bivirkning. For det som det egentlig skal brukes som er: febernedsettende og smertestillende.
I apotek har vi ikke lov til å selge det som blodfortynnende i håndkjøp. Det vil si: ikke uten resept.
Men nå har det kommet for offentligheten i større grad dette med ASA (forkortet acetylsalisylsyre) og den blodfortynnende egenskapen.
Jeg gir deg link til 2 artikler under her. Les, så skjønner du hva jeg mener. Og jeg kan tilføye at det er hjerteinfarkt som er temaet.
Er det ikke greit å ta dette “uskyldige” stoffet? For sikkerhets skyld? Det selges jo reseptfritt!
Det er ikke farlig. Det er bare flere inntak som kan gi andre bivirkninger enn den blodfortynnende effekten. Det er “hardt for magen”. Det vil si at det kan gi syreplager og magesår blant annet. Derfor er det paracetamol som er førstevalget ved smerte og feber. Både for barn og voksne.
Alt kan ha bivirkninger. Så når jeg nevner paracetamol, må jeg si at det kan ha skadelig effekt på levra ved overdreven bruk. Skal ikke bruke paracetamol ved leversykdom.
Du vet kanskje at ASA også selges som reseptpliktig i lavere dose, 75mg. Hva er logikken i det? 500mg er reseptfri og 75 mg er reseptbelagt!
75 mg Albyl E (ASA) selges som nettopp blodfortynnende til pasienter i risikogruppa. Det er nemlig nok med 75 mg for å oppnå denne effekten. Og denne tabletten er godkjent av SLV for dette bruk. Og de skal bruke den i stedet for den reseptfrie 500 mg, for å minske faren for bivirkningene som rammer magen. Trenger ikke mer enn nødvendig…
Men for å få febernedsettende og smertestillende effekt, må vi opp i 500 mg, som nettopp de uten resept inneholder.
Ble det forvirrende? Og vart du noe særlig klokere?
Hvorfor diskusjon?
Det de er redde for, er feilmedisinering. Noen eksperter mener at det kan være helt greit å ha med seg et brett med noen ASA-tabletter i lomma uansett hvor man er.
Det skal tas med en gang det er tegn til hjerteinfarkt. Eller det kan være noen i nærheten av oss som har tegn på det. Men da må du vite at det er det du har! Det vet vi jo ikke!
Da skal det tygges 1 tablett ASA 500mg, og det kan hjelpe å løse opp blodproppen/infarktet. NB!! Men så presiseres det veldig sterkt fra fagfolk, at det er en ting som er enda viktigere!
Det viktigste er å ringe 113
Dersom du får akutte brystsmerter må du kontakte 113 for å få råd selv om du har smertestillende med acetylsalisylsyre tilgjengelig. Rådfør deg med akuttmedisinsk helsepersonell og få bekreftelse før du inntar tabletten.
(Dette er klipp fra SLV-artikkelen som jeg har linket til over her)
Og videre? Kan det konkluderes?
SLV (Statens legemiddelverk) har gått ut offentlig med sitt standpunkt.
Da er det bare å håpe at folk bruker sunn fornuft og ikke gomler ASA
Det er alltid en fare for at noen feiltolker informasjon.
Men hvis hele artikkelen leses, bør alle skjønne at det er greit å ha med seg ASA, men at det aller viktigste er å ringe 113 først! Hvis de anbefaler å ta ASA, ta det!
Og hva mener du om dette?
Det er mange meninger innen apotekvesenet om dette utspillet, men jeg mener at det er et greit råd, hvis det bare følges til punkt og prikke…..Bruk fornuft!
Man lærer så lenge man lever, eller som en moromann sa: Man lærer så lenge man har lever
Nå skal du høre…..
Jeg hadde et innlegg tidligere i dag om utviklinga på bloggen min de 10 siste månedene. Ja, det er faktisk den tida jeg har blogget, og ikke en dag lenger Se gjerne HER.
Jeg trodde det nesten heller ikke sjøl, da jeg så at det funka.
Ser at mange bloggere legger ut videoer på bloggen sin. Så kult! Så flinke, tenker jeg.
Hvordan i all verden skal en få til noe slikt?
Må jo bare lese og studere og google verre…. Og det kan gi resultater. Pippi-innstilling igjen.
Har skjønt at jeg må legge inn video via Youtube. Dere som har ordentlig rede på det: Er det riktig?
I hvert fall så gikk jeg inn på Youtube her om dagen og titta. Hadde visst allerede en konto der på grunn av at jeg har Google-mail. Eller jeg vet egentlig ikke om det er derfor….
Tidligere den dagen tok jeg for moro skyld en video på en av turene med bikkja. En ganske så alminnelig og litt kjedelig en, men allikevel video. Med telefonen.
Det er ikke noe nytt. Det kan jeg fra før faktisk.
Men det nye var:
Jo, det nye var at jeg prøvde å laste den opp på Youtube-kanalen min, eller hva jeg skal kalle det.
Det funka også. Og det funka å sette inn en “knapp” øverst på bloggen med link til denne. Knota litt, men etter hvert kom riktig link inn, sånn at du kommer rett inn på MIN kanal og ikke hovedsida til Youtube.
Ja, så lærte jeg noe igjen. da. Og jeg var stolt og selvtilfreds. Fy søren hva jeg kan, hvis jeg vil! Og tar meg tid.
Og akkurat nå i stad tenkte jeg: Hvordan kan jeg få denne samme videoen inn på bloggen?
Det helt utrolige skjedde:
Den står nå her på sida, under her! Sjekk!
Jeg har advart deg om at den ikke er av de mest spennende, men allikevel. Se da vel! Det er jeg sjøl, helt alene som har fått det til!
Nå kan du jo risikere å få flere videosnutter servert framover. Ikke se bort i fra det Hvor spennende DE blir, gjenstår å se.
Dette var altså en TEST
Si fra hvis det ikke funker. Ser ut som det er OK på forhåndsvisningen, men vet aldri hva som kan skje…….Tvitvi til meg og videosnutten……
PS: Du kan også teste “knappen” under bildet på toppen av bloggen. Der står Youtube– knappen sammen med Facebook og Instagram.
“Så var det dette med å bli flinkere til å bruke verktøyene som gjør blogging enklere og bedre. Pensjonisten er heldigvis fortsatt lærevillig.
Jeg oppdaget her om dagen at utseendet på bloggen min så helt snål ut på PC`n min. På iPhonen ble det som jeg ville: det var leselig, og bilder og innlegg lå ikke oppå hverandre. Hva hadde skjedd med PC-visningen? Jeg kontaktet blogg.no og fikk hyggelig og oppklarende svar. Jeg brukte feil nettleser. Nå bruker jeg Google Chrome og alt ser normalt ut. Det er vel sikkert noe jeg burde ha visst. Det spiller ingen rolle om jeg ikke forstår nettopp dette, for det fungerer, og det er det viktigste for meg. Og hvis andre også bruker riktig nettleser på sin PC, vil de også se min blogg på riktig måte, og det er jo hyggelig.
Så var det dette med bildene jeg selv tar og bruker på bloggen. Jeg har sett at noen vannmerker bildene sine og kommenterer med “copyright”. Det kan vel jeg prøve å finne ut av også, tenkte jeg. Ja, så brukte jeg en god morgenstund på å lese meg opp på dette (på internett), og jammen tror jeg at jeg skal få det til etter hvert. Jeg bruker telefonen min (iPhone) til fotografering og lastet derfor opp en app for “watermarking”. Så får vi se om det fungerer på de neste bildene jeg laster opp til bloggen….
Nå er det bare å komme seg ut i det fine høstværet for hundelufting og fotografering.”
Dommen
Jeg har ikke redigert innlegget for anledningen Selv om det hadde vært fristende.
Det er litt interessant å se om jeg i det hele tatt har utvikla meg.
Har nå lært litt opp gjennom. Hvordan ting fungerer inne på bloggen. Nå skal sies, at etter at dette innlegget ble skrevet, har jeg blitt flyttet over til WordPress og den nye Blogg.no, og der var det enda mer å lære. Det skjedde i januar. Jeg liker forresten veldig godt den nye plattformen.
Noen av de forandringene som faktisk har skjedd siden september 2018:
WordPress-plattform (Blogg.no) i stedet for Blogsoft (ble flyttet over da den gamle ble nedlagt)
Bruker Google Chrome (og ikke den gamle nettleseren jeg hadde da…)
Vannmerking av bilder bruker jeg IKKE (som jeg stressa med den gangen)
Skriver lengre innlegg i dag (mer og mer skrivekløe…hehe)
Kortere avsnitt har jeg lært meg å bruke (når jeg sammenligner med dette gamle innlegget)
Kortere setninger bruker jeg også (Men ofte strider det i mot gammel lærdom om fullstendige setninger)
Lager mellomoverskrifter.
Lager bildene mindre (så det ikke skal ta lang tid å laste opp for leseren)
Sette inn linker har jeg lært meg
Det er mye, mye mer jeg har lært angående blogging også, og jeg lærer fortsatt.
Og når jeg har klart å holde ut så lenge, skal jeg jammen fortsette.
Det er like moro nå som da….
Hvis du selv er blogger….hvor lenge har du hatt bloggen din?
Og til deg som ikke blogger: Hvilke temaer liker du best at jeg skriver om?
HER er forresten også et tidligere innlegg om blogging. Det ble skrevet 30.september 2018, altså kun 9 dager etter oppstart
Det kom enda mer bær i hus i går. Plutselig. Det var på den måten plutselig at det ikke ble planlagt før klokka elleve på dagen.
Og hvorfor en sånn impulshandling?
Det er alt litt uti august, og mange slags bær modner nå om dagen. Noen bærsorter blir modne før andre. Og bra er det, så slipper folk å få all plukkinga på en gang. Det gjelder nå helst de som har bær- og frukthager. De har det travelt. Jeg har det mer rolig på denne fronten.
Men jordbærsesong har det vært lenge, og der avtar tilgangen nå i august.
Men jeg ringte på forhånd. Hadde de mer jordbær? Flaks. I dag er siste dagen for salg av jordbær!
Jeg kjøpte ei hel kasse som forrige gang, 12 kurver.
Nå skulle det bli frysetøy. Sist ble det bare gomling og fråtsing av bæra slik den var. Hadde en del gjester som fikk også, da…..
I går ble det først jordbærsoll med melisstrø og fløtemelk. Digg!
Prosessen og oppskrifta
Så begynte alvoret. Fram med huskelappen fra i fjor. Ikke lett å memorere forholdet mellom bær og sukker. Det fra i fjor var godt, så hvorfor ikke kopiere.
Jeg kan jo fortelle deg åssen jeg lager frysetøy av jordbær. Følg med…..
Fram med vekt, boller, kjøkkenmaskin og andre redskaper.
Fant sukker, syltepulver og bær. Bæra sto allerede framme i kartongen på kjøkkenbordet.
Skyllet bæra i kaldt vann.
Satte bollen på vekta, tok vekk hamsen på hver bær med kniv, og i samme slengen kuttet jeg bærene i 2, 3 eller 4.
Opp i bollen med bærene, en etter en.
1500 gram veide jeg opp.
Så 250 gram sukker i en annen bolle.
1 pose syltepulver ble blandet inn i sukkeret. Helte det oppi jordbærbollen.
Og så måtte kjøkkenmaskina jobbe. Men ikke for lenge.
Enda ikke ferdig. Renset, kuttet og veide opp ytterligere 500 gram jordbær og puttet oppi blandinga. Hvorfor ikke sammen med den andre? Ikke verre enn at det i starten ikke var plass i bollen til 2 kg bær som skulle røres
Rene plastbokser ble fylt opp med nyrørt frysetøy, og lokk satt på.
Etter merking med “jordbær”, bar det rett inn i fryseren med alle.
Det var det
Prosess fullført, og egentlig ganske fort gjort. Ikke så mye søl heller, selv om benken ble fylt opp av boller, redskaper og plastkopper bortimot to timer.
Og vet du hva jeg unnet meg etter en lett omelettmiddag?
Krokanis med masse nyrørt jordbær! Det var like godt som det sikkert høres ut
Og utover høsten og vinteren kan jeg glede meg sjøl og andre med rørt jordbær. Jeg vet om noen i familien som blir ekstra glad hvis jeg tar med et plastbeger eller to når jeg drar på besøk
Og enda har jeg igjen en kurv med jordbær som skal nytes i morgen til lunsj
Hvordan er det med deg? Liker du jordbær i form av syltetøy eller frysetøy? Eller lager du noe annet av bæra?
Jeg har snakka om det før, og sier det igjen. Det er jammen meg mye å oppdage bare i nærområdet. Det er det sikkert der du bor også.
Jeg har sett det lenge
Men det var først i går at jeg stoppet opp litt lenger og studerte. Puddelen fikk lov til å snuse så mye han ville akkurat der. Og jeg tok bilder. De skal du få se.
Parsellhagen Domkirkeodden
Det er parsellhagen på Domkirkeodden jeg tenker på.
Hamar Sanitetsforening startet høsten 2018 å etablere en parsellhage på Domkirkeodden i Hamar. Nærmere bestemt i Strandvegen 124.
Tirsdag 18. juni var det offisiell åpning av Strandvegen parsellhage for innbudte gjester, parselleiere, sanitetskvinner og andre interesserte.
Anno museum stiller grunnen til disposisjon og Hamar kommune sammen med mange andre har bidratt økonomisk.
Sanitetskvinnene selv har lagt ned enormt med dugnadstimer, og det har blitt en fantastisk fin hage!
Hvem er dette for?
Nederst til venstre ser du pilhekken/pilgjerdet
Jeg trenger det ikke. Jeg har egen balkong som er ganske stor, og har plass til både blomster og mye annet rart. Og dessuten gidder jeg ikke å ha mer enn det.
Hvis du har fulgt med på bloggen min, vet du at jeg har både poteter og seljetre (!) der oppe.
Men andre kan det være fint for. De som har grønnere fingre enn meg, og som ikke har egen hage.
Hamar kommune opplyser videre:
Dette er et tilbud rettet mot alle generasjoner som et helsebringende prosjekt, både for fysisk og psykisk helse. Hamar kommune og Sanitetsforeningen håper at parsellhagen blir et flott møtested og en god integreringsarena der kunnskap, språk og kultur kan utveksles.
De som ønsker å dyrke egne grønnsaker her, kan få reservert parseller på 5 m2. Prisen er kr.250.- pr. sesong. Det er 66 kasser.
Bær og frukttrær er også plantet.
Og hvordan er det nå?
Det er plantet en pilhekk. Den er veldig spesiell faktisk. Skal prøve å forklare.
Du ser det på noen av bildene. Piletrekvister er bundet sammen og danner et slags gjerde, og disse kvistene/grenene spirer og gror og gir et dekorativt bladdekke.
I tillegg er det satt ut benker. Det er lagt opp vannrør med kraner og satt fram vannkanner. Skikkelig bra tilrettelagt.
Og ikke minst er alle parsellene fylt med diverse vekster av de som leier.
Kan jeg gå innafor, og ikke bare stå utafor gjerdet?
Det er tillatt! De ønsker oss velkommen til å kikke på de forskjellige småhagene. Vi gjorde det ikke i går, men det skal jeg jammen gjøre en dag. Det er bare noen hundre meter unna.
Veldig fint tiltak.
Er vel vanlig andre steder også?
Jeg leser på nettet at bare i Oslo er det 23 parsellhager med tilsammen 1000 parseller (2017). Og da var det til og med 1500 familier/personer på venteliste!
Så dette er tydeligvis populært. Bra at Hamar kom etter
HER er linken til saken som Hamar kommune hadde om parsellhagen.
Det er alltid koselig og givende å lese andres blogger. Noen av dem leser jeg daglig. Andre blir mer sjelden. Det kommer selvsagt an på hvor ofte de legger ut innlegg også.
Her om dagen hadde leneetarnes.blogg.no et innlegg som inspirerte meg såpass at det faktisk blir rent tyveri Må bare kreditere henne med å vise til bloggen hennes Klikk på den blå linken over her for å komme til bloggen hennes. Anbefales!
Jeg skal beskrive mitt liv ved hjelp av alfabetet!
Apotek: Jeg har jobbet i apotek i mange år. Nå er jeg pensjonist og jobber fortsatt i apotek, men bare max 30 timer i måneden.
Barney: Det må bli B for Barney. Puddelgromgutten min som er 4 år.
Calcium: Jeg tar calcium, eller kalsium, som det skrives på norsk. Forebygger benskjørhet. Tas i form av tabletter. Viktig også på grunn av at jeg tar noen tabletter som har benskjørhet som bivirkning.
Danse: Jeg liker å danse, men det blir lite av det nå for tida.
Ekteskap: Ja, jeg har vært gift. Men det er ca 18 år siden!
Farmasøyt: Utdannet meg til reseptarfarmasøyt for mange år sida, på begynnelsen av 70-tallet. Et innlegg om det HER.
Gunn: Hvis du ikke visste det fra før: Mitt navn er Gunn, og ikke Pensjonistgunna
Hamar: Født på Hamar og bor på Hamar, men bodd mange andre steder i mellomtida. Det kan du lese om HER.
IPhonen: Den dingsen har jeg vel blitt alt for avhengig av, men kjekk å ha både til å ringe med og andre ting….
Jente: Selv om jeg er 68 år, føler jeg meg av og til som ei jente inni meg.
Leilighet: Bor for tiden i leilighet, og trives med det. Slipper grasklipping og snømåking.
Mor og mormor: Kan ikke velge bare ett ord her. Må bli begge to. Lykke i livet!
Nabohjelp: Gode naboer er bra å ha. Tar inn avisa for hverandre og vanner blomster.
Oslo: Hovedstaden i Norge, ja visst, men også der jeg har barn og barnebarn.
Pensjonist: Har vært pensjonist i 19 måneder nå, og trives med det. Litt jobbing blir det allikevel, som du vet.
Q-tips: Bruker det bare for å fjerne mascara og sminke som har kommet utafor der det skal være
Ringebu: Har bodd der også, jeg…..
Singel: Dette er ikke en kontaktannonse Jeg er fornøyd med tilstanden
Tankefull: Kan nok være det av og til. Men mest positive tanker som surrer oppi der. Da er det fint å skrive det ned. Blogging er bra, vettu……
Undrende: Ja, hvor mye mer undrende jeg er enn andre er vanskelig å si, men vil jo finne ut av ting når det er noe jeg funderer på….
Venner: Det må bli V for Venner. Ingen nevnt, ingen glemt…..
WWW: Må bli World Wide Web. Ikke mange norske ord på W. Dette fenomen er jeg i hvert fall avhengig av
Xsara Picasso: En bil jeg hadde …….
Yrkesstolthet: Det har jeg i hvert fall.
Zombi: Tja….føler meg sånn om morran mange ganger
Ærlighet: Veldig viktig egenskap. Setter stor pris på dette hos de jeg omgås, og mener at jeg sjøl behersker det……
Økonomisk: Det kan jeg garantert si at jeg er, og har alltid vært! Har budsjett og greier….
Åpenhjertig: Akkurat DET er situasjonsbetinget. Blitt mer åpen på bloggen etter hvert, men jammen er det mye jeg ikke åpner opp for også. Tror det blir sånn……Vi får se……
Ja, jeg er på Instagram. Ja, jeg er på Instagram Stories. Og ja, jeg er på Facebook og Snapchat.
“Hva så”, kan du si. “Det er jeg også.”
Men jeg er faktisk litt stolt over å henge med på noe av det nye, slik ungdommen gjør. Er nok ikke riktig så avansert enda som mange andre, men tenk da, at en gammel dame på 68 år klarer å følge med såpass i svinga
Stolt av meg sjøl, jeg. Og neimen om jeg føler meg som 68
Men jammen er det viktig at vi tar oss sammen og følger med. Det skjer noe nytt hele tida, så minstekravet bør være det jeg holder på med, eller til nød litt mindre.
Sorry, gamle damer, hvis noen av dere leser dette. Jeg mener ikke at dere alle skal begynne å blogge, legge ut bilder og “stories” på Instagram, Facebook og Snapchat og alt som måtte finnes av slikt.
Men LITT er det nok lurt å følge med, har jeg funnet ut. For hvis jeg er så heldig å få leve opp i mot 30 år til, tror jeg ganske sikkert det har skjedd så mye nytt på denne fronten at jeg blir helt akterutseilt hvis jeg ikke har en liten fot innafor
Det gjelder ikke bare sosiale medier. Må jo ha bank-ID-brikke for å logge meg inn på alle mulige sider allerede i 2019. Jeg vet om folk som er yngre enn meg som ikke betaler regninger via nettbank. “Ektefellen ordner alt slikt.” Tenk om dette mennesket en dag plutselig må ordne alt sjøl! DA blir det mye å sette seg inn i på kort tid.
Så derfor tar jeg til meg de nymotens tingene i små porsjoner opp gjennom, så jeg kan fortsette å følge med noenlunde greit.
Hva mener du om dette?
Her er bildet jeg la ut på Instagram Stories i går kveld klokka elleve. Ikke det mest avanserte, men i hvert fall en vakker solnedgang. Det er forresten ganske morsomt å drive med dette.
Men Vlogging sitter langt inne…. Må nok det etter hvert også, om noen år MÅ ikke, da…..
Det er kanskje tilfeldig at de ble sånn som de er i dag? Det er vel ofte sånn på andre arenaer også.
Starten på det hele
Jeg fikk en pose med 12 settepoteter i hus. Hadde ikke bedt om det. Fulgte bare med i en matleveranse jeg fikk. Bruksanvisning fulgte med, og jeg tenkte: Hvorfor ikke prøve!
Potetåker på balkongen beskriver starten. Klikk deg inn på det blå feltet hvis du vil vite mer.
Vekslende oppvekstvilkår
De har stort sett klart seg selv disse potetene nedi jorda. De har gjort jobben sjøl. Mange av dem ble putta bevisst nedi en potte hvor det fra før ikke befant seg noen vekster. De fleste havna der.
De som jeg ikke fikk plass til i den potta, dyttet jeg nedi et par andre blomsterpotter, i hytt og pine. Det ble faktisk sånn. Tenkte vel at dette blir det ikke noe av.
Der tok jeg feil. Det er de potetene som angivelig fikk best vilkår som har klart seg dårligst. Det blir allikevel feil å si dårlig, for planter er det blitt av dem.
Men de er ikke så høye og ruvende som de andre, tilfeldig plasserte….
Sånn kan det gå
Potetplante i blomstring
Alle har fått samme stell, og nesten like mye sol og vann. Gjødsel har de også fått. Det kan allikevel ha noe med jordsmonnet å gjøre. De fikk tydeligvis forskjellig mulighet for vekst og utvikling.
På bildene kan du se forskjellen på dem!
Det er tre forskjellige krukker. Tre miljøer, om jeg skal ta parallellen med menneskeverdenen
Det er først et detaljbilde av den største. Og så et bilde av hele potta med planter. Der oppi er det nok 3 poteter som ble satt. I bakgrunnen ser du blomkarsen til naboen.
3 struttende og friske potetplanter
Det er blomster på potetplantene mine.
Jeg leser meg til, at når de blomstrer, trenger de både mer gjødsel og vann. Det skal bli!
Og så blir det spennende å se hvordan det ser ut under jorda.
Hvor mange nye poteter er det der?
Kan jeg prøvetitte og eventuelt sette dem ned igjen?
Når er de ferdig for spising?
Det kommer sikkert an på hvor store jeg vil ha dem.
Hvis noen vet, vil jeg gjerne ha tips
De 2 andre pottene med poteter
Den fineste får mest oppmerksomhet. Den nest fineste står enslig midt mellom to petuniaer i en avlang balkongkasse.
Den tredje som jeg egentlig hadde størst forhåpning til, kommer nederst på rangstigen. Du ser bilde av den potta nederst i innlegget.
De plantene blomstrer ikke ennå heller. Det kan hende at de har fått litt mindre sol enn de andre, når jeg tenker meg om. Gjemmer seg litt bak grana.
Eller kan det være at de er plantet for tett? Kanskje jeg burde ha luket…..
Altså ikke agurknytt denne gang, men potetnytt
Så får vi se hvordan det går. Du får nok helt sikkert vite resultatet, kjenner jeg meg sjøl rett….. Noe må jeg jo blogge om…..;-)
Og som tidligere nevnt: Er det en potetbonde der ute, stor eller liten, som leser dette, så kom gjerne med tips til både stell og innhøsting……
Potetplante i harmoni med 2 petuniaer
Og så den minste stakkaren. Kanskje for mange poteter oppi der? For trangt?
