Opptakene av TV2-programmet The Voice – Norges beste stemme har starta. Og jeg fikk være publikum igjen i år også. I første runde var det blindaudition hvor alle de utvalgte sangtalentene en etter en framførte bidraget sitt på scena med live-orkester. Og i de 4 skumle stolene med ryggen til, sitter de 4 mentorene som avgjør sangernes skjebne. I hvert fall i dette programmet. ♦️ Alle som står på scena er gode til å synge, for det har vært en utvelgelse FØR denne siste audition foran mentorene. Så derfor er det en fin konsertopplevelse for oss som sitter i salen. Vi satt på første rad, så fikk en skikkelig bra konsert. ♦️ Det har vært 6 forestillinger med blindaudition. Nå er det over. Jeg var der den siste dagen. Så alle de som kom seg videre i konkurransen er klare. Men det er naturlig nok hemmelig, for dette var opptak, og programmet sendes på TV om noen måneder. Da blir det først sendinger med audition-opptakene, og så duell-delen. Den er ikke spilt inn ennå, så spørs om jeg skal sikre meg billetter når DET starter også. Og kanskje til knockout-delen og finalen? Tiden vil vise. ♦️ Er lettvint å komme seg dit for meg nå i og med at jeg bor i Oslo. Og jeg kan enten bruke bilen eller ta kollektivt ut til arenaen på Fornebu. På mandag tok jeg bilen. Er forresten glad for at jeg «har turt» å kjøre i hovedstaden etter at jeg flytta hit, for ellers kunne det fort ha blitt slik at bilen vart stående. Dattera mi har litt av æren for det, for hun har ofte spurt meg om å kjøre henne både hit og dit nedi sentrum og utover til Fornebu og andre steder. ♦️ Apropos Datter, så er jo hun også programleder for The Voice i år. Du ser henne så vidt på det øverste bildet. Ellers vart det ikke mye knipsing, for deltakerne kan ikke vises fram ennå. Derfor tok jeg heller ingen bilder av dem. Men litt interiørbilder tar jeg meg den frihet å publisere, for stolene, logoen og The Voice-hånda med mikrofon er jo med hvert år i dette The Voice-konseptet. Det norske programmet heter The Voice – Norges beste stemme
Gir meg ikke med dobbeleksponering av bilder. Var moro, det. Solnedgang på Gotland pluss et portrett av meg og valmuer fra mange år tilbake. Overskrifta kan kryptisk nok ha noe med denne fotoredigeringa å gjøre. Men det var ikke det jeg tenkte i utgangspunktet, da overskrifta vart til. Å gå fra 2 til 1 kunne ha vært så mangt. Og jeg tar det som et prøveprosjekt. Er ikke farlig. Skal bare teste åssen det går. Hvor langt vil jeg falle hvis jeg gjør det? Spiller det noen rolle om jeg faller? ♦️ Det jeg har tenkt å teste ut er om jeg i det hele tatt havner på lista hvis jeg tar denne avgjørelsen. Har forresten prøvd i to dager allerede. Men først nå at jeg offentliggjør det. Ikke verre enn at jeg kan gå tilbake til normalen igjen. ♦️ Hva det er? Jeg skal skrive, eller i hvertfall publisere, kun ett innlegg på bloggen hver dag. Hittil har jeg hatt to. Det har vanligvis vært ett på morran og ett på ettermiddagen. Nå blir det forsøksvis bare på morran. Så får jeg sjå hvor stor innvirkning det har for plasseringa på bloggtopplista. ♦️ Ikke at det er kjempeviktig hvor høyt opp jeg befinner meg der, men av en eller annen merkelig grunn bryr jeg meg alt for mye om det, sjøl om jeg ikke tjener penger på denne virksomheten. Bruker en del tid på disse skribleriene. Moro er det, men bør kanskje rydde unna litt tid for andre ting også? Jeg tester…. Magisk eller litt sprøtt?
En ny type Yatzy. Jeg hadde i hvert fall ikke sett den før. Yngste barnebarn hadde det med seg til meg. Vi skulle være sammen noen timer igjen, og greit med litt variasjon i aktiviteter.
Først vart det som vanlig tur med Barney i skog og på sletta på morran. Samtidig besøkte vi også hestene oppå der. Eget innlegg ble skrevet om det. Fint høstvær var det, så kunne ha vært ute hele dagen vi så klart, men valgte å være litt inne også. ♦️ Artig at Yngste barnebarn har blitt så stor at vi kan spille både kortspill og Yatzy sammen. Moro er det også, for hun kan reglene. Vi spilte først kortspillet «Idiot», og vant hver vår gang. Etterpå gikk vi over til Yatzy. Eller egentlig en Yatzy-variant som heter Maxi Duckzy. Det spesielle her er de røde brikkene og at det er 6 terninger. ♦️ Innviklet å forklare, men forholdsvis kort fortalt kan du samle røde brikker ved å unnlate å bruke alle 3 kastene du har rett på hver gang det er din tur. For hvert kast du sparer, får du en rød brikke. Disse kan så brukes senere for å kaste mer enn de tre du har rett på hver gang. Veldig godt gjort hvis du skjønte det etter denne rare, korte forklaringen🫣 ♦️ Uansett så var denne Yatzy-varianten morsommere enn den originale, synes jeg da. Og vi koste oss med dette også vi. Vi så gjennom vinduene at det fortsatt var veldig fint vær ute, så vi tok på oss litt mer klær og beveget oss ut. Barney fikk så klart være med. Det er ikke helt nødvendig å ta den endelige rakinga av løv ennå på plenen, for det er veldig mange blader igjen på trærne. De kommer helt sikkert til å falle ned, slik som de alltid gjør etter hvert. Men likevel henta vi plastsekker og river og starta rakinga. ♦️ Vi fylte faktisk 2 store plastsekker før vi ga oss, så noe av høstjobben med løvet er unnagjort. Bra å få hjelp. Blir nok helt sikkert mulighet for mer jobbing når resten av løvet har falt ned om ei stund. Går nok den veien i år også, så trærne kan stå der med bare kvister og grener klare til å ta i mot snøen og kulda. Hesten, hunden og menneskebarnet
Vil du ikke leke med meg? Se her da, lille rare krøllete hest….eller er du en hund? Åh, ja….en puddel…. Kan vi leke likevel? Hei, lille hest….nei jeg mener hund….puddel var du visst. Og du heter Barney, ja. Takk for at du vil hilse på meg. Jeg skulle gjerne hatt litt av det graset på andre sida av gjerdet. Er det mulig? Skal sjå om jeg får det til, sa Barney. Vent litt. Har en plan. Redningen er på vei, kjære hest. Jeg fant en løsning, sa Barney. Her er venninna mi, hun har 2 hender som kan brukes til å plukke gras med. Smart, ikke sant? Så værsågod, kjære nye venn. Var det godt? Takktakk, kjære puddel og menneskebarn, sa hesten….tenker jeg. Og der var det jammen en hest til som ville ha graset på andre sida av gjerdet også. Barney og Yngste barnebarn trår til. Og alle 4 virka fornøyd. To hester, en puddel og et menneskebarn…..og jeg, da….. Ikke epleslang, men høstblader og hesteslepp. Hva driver’n med?
Magisk eller sprøtt, spør jeg….. Utførte plutselig litt magi i fotoarkivet Prøvde å være litt kunstnerisk Vet ikke om jeg fikk det til Men artig var det Og tillater meg å dele resultatet på bloggen De 2 rare bildene kan du sjå sjøl Det var opprinnelig 4 bilder Nå er de sammensmeltet 2 og 2 I såkalt dobbelteksponering I et redigeringsprogram Trodde bare at det gikk an i gamle dager da det var filmrull i kameraet Før den digitale tidsalderen Neida Barney vart med på begge bildene Bloggstjerna hennes mor Øverst sammensmelting av Barney på Rådhusplassen og Oslotreeet ved Filipstadkaia. Nederste bilde består av Barney på sletta i morgensol og eplefatet ved naboens port. Så da vart det litt fotolek i dag Prøver sikkert mer en annen dag Og hvis du vil se de 4 bildene i originalversjon, klikk på disse tre linkene: Ikke epleslang, men høstblad og hesteslepp Hørt om Oslotreet og Skur 13? Slik var morgenen i dag…og i går…
Vi hadde vært på trikke- og busstur til sentrum av Oslo. Ikke lange turen, men et koselig avbrekk fra vanlige rutiner for både Yngste barnebarn og meg. Vi hadde vært på bollekafé og tatt trikk og buss og trikk hjem. I hvert fall nesten hjem. Så oppdaga vi det, rett ved trikkeholdeplassen. Stor plakat med varsel om marked. Det måtte vi sjekke ut. Innom en liten tur. Burde ha vært der lenger, for veldig mye fint. Både mat, klær, smykker, kremer og slikt. ♦️ Spesielt eksotisk var det også. Kun varer og produkter fra Thailand. Vi hadde nettopp spist boller nedi byen, så droppet å kjøpe mat. Men på ett bord lå det hårpynt i form av spenner, hårbøyler…..og en tiara. Jeg spurte Yngste om hun ville ha noe på bordet. Valget falt veldig raskt på tiaraen med «rubiner», «smaragder» og «diamanter». Skjønner det godt, jeg. ♦️ Etterpå gikk vi den korte veien hjem til meg med lua hennes i hånda mi og tiaraen på hodet hennes. Kosta ikke mer enn 30 kroner den hårpynten, men vart nok skikkelig verdsatt, for dagen etter hadde hun valgt å troppe opp i barnehagen med de nye juvelene på hodet. En helt vanlig dag i barnehagen, som det vart sagt😅 Trikk og buss og trikk og…. Bollekaféen neste.
Eldorado for bolle-entusiaster. Espa har sitt eget Bolleland, men det har jammen Oslo også. Litt annerledes boller med diverse pynt og fyll. Spennende, fristende og godt.
Nå har jeg vært DER også. Bolleland på Espa var lettere tilgjengelig de gangene jeg farta med bil mellom Hamar og Oslo. Hendte at jeg dro innom der for å lade bilen, og hadde dermed en deilig unnskyldning for å kjøpe boller samtidig. Mens jeg venta på at Leafen fikk nok strøm. ♦️ Nå bor jeg i Oslo, og kjører ikke oppover til Hamar så ofte. Fikk tips om at det er en egen bollekafé nedi byen. Eller rettere sagt en bollebar. Her om dagen vart det en passende anledning for et besøk der. Jeg hadde storfint besøk av Yngste barnebarn en god del timer, og tenkte at vi burde finne på noe annet enn bare å tegne, gå turer med Barney eller andre vanlige ting. ♦️ Bollespising regnet jeg med ville være et populært tiltak. Joda, hun var enig i det. Vi vandret fra trikkeholdeplassen ved Nationalteateret mot Aker brygge. Rett ved siden av det nye Nasjonalmuseet ligger den lille bollebaren. Og bak trikkeholdeplasssen nedpå Rådhusplassen. Turen nedover har jeg fortalt om tidligere. Det kan du lese her: Trikk og buss og trikk og… ♦️ Du ser bollene vi falt for. Og vi kjøpte kaffe og kakao. Valgte å sitte ute sjøl om det blåste kaldt. For vi var godt kledd. Artig å sjå på folkelivet rundt der også. Bollen min så veldig god ut, og det stemte. Marengs på toppen og fylt med sitronkrem, eller lemoncurd. Yngste falt for den med melis og kakepynt. God den også viste det seg. Tror det var en type vaniljekrem inni den. ♦️ Koste oss fælt vi, og satt der en stund. Dette var eneste ærendet vårt nedi sentrum denne dagen, så vi gikk ganske enkelt samme veien tilbake mot holdeplassen hvor vi hadde gått av et par timer tidligere. Og tilbakereisen står det også litt om i linken jeg satte inn over her. Men det skjedde noe mer, etter at vi gikk av trikken i nabolaget vårt. Det kan jeg fortelle litt om i neste innlegg.
Jeg er på tema vinduer i Frodiths høstutfordring. Og jeg har tatt meg en frihet. Graver i gamle bilder. Ikke vært ute i den nye høsten for å fange vinduer. Gått mest i skogen, uten vinduer å skue….Har tydeligvis hatt en forkjærlighet for vinduer opp gjennom, så denne utfordringen vart lett. Men likevel vanskelig. For jeg må velge. Kan ikke ha alt for mange bilder i et innlegg heller. Det første bildet av kjellervindu i høstsol ble tatt på Hamar for mange år sida. Husker ikke helt hvor det var, men mener at det må være i nærheten av Hamar bryggeri. Og det kan muligens være i 2006.
Påskelilje i vinduskarmen tyder på påsketider. Og fortsatt snø ute. Og ikke bare at det er snø. Det har tydeligvis vært litt snøstorm i og med at stuevinduet på Hamar vart tapetsert med snø. Dette måtte være ved påsketider i 2019.
Og så var det vinduet mot Mjøsa. Lunsj på en kafé som ligger ved Mjøsstranda i Hamar, en vårdag i 2019, da jeg fortsatt bodde i nærheten der. Om løpetid og lunsj.
Vinduer i Oslo. Den gang jeg tok bildet, var jeg bare på besøk der, og fanget denne fargerike fasaden i Gamlebyen. Jokerbutikken ligger på hjørnet i krysset Schweigaardsgate/Oslogate har jeg funnet ut i ettertid. Blitt mer kjent her nå.
Og så til ake til Hamar og Jernbanemuseet. Bak det store vinduet ser du damplokomotivet Dovregubben.
Prøysen får lov til å være med. Alf Prøysen. Vinduet fu ser her i den røde stua ligger langs Præstvegen i Prøysens rike i Ringsaker. Husmannsplassen Kusvea. Jeg skrev et par blogginnlegg i juli 2019 da jeg besøkte stedet, ikke langt unna Hamar, hvor jeg bodde da. Præstvegen og andre veger. Og je fortsætt bortover Præstvegen. Har mange flere vindusbordet, men nå MÅ jeg stoppe….. Begrenset hvor mye du gidder å se og lese om dette også, tenker jeg…..
Jeg tok ikke nye bilder til dagens tema som er DØRER. Fortsatt Frodiths høstlek. Og jeg har kommet til tema nummer 5. Jeg har bilder av noen dører i arkivet. De har alle spennende historier å fortelle, hvis de kunne. Og jeg har en historie til hver av dørene. I hvert fall i kortversjon. ♦️ Den blå døra over her befinner seg i Gamlebyen i Mariestad, Sverige. Vakkert og sommerlig, og kunne vel kanskje like gjerne vært i Hellas et sted? Vandring til 1700-tallet
Mer blått og gult. Men dette er en trikkedør i Oslo. Knipset i det øyeblikk trikken passerer et gatemaleri i Gamlebyen. Fortsatt gamleby-tematikk, altså. Sneven av streetart.
Gammel her også. Men dette er fra en tur vi tok på Vålerenga og Kampen tidligere i år. Skrev et eget innlegg med historiefortelling om døra. Ut på tur med jentene mine.
👆En annen type dør. Inn til et drivhus, som ikke lenger brukes til det. Planter er erstattet med gamle ting. Altså et bruktmarked. Og dette befinner seg i Hällekis i Sverige. På østsiden av Vänern. Jeg var der i juli. Hva skjuler seg bak døra?
👆Og så Barney og terrassedøra. På besøk hos familien. Er det noe spennende der ute? 👇Over til noe helt annet. Et vakkert blikkfang i en liten landsby i Irland. Tatt fra bussvinduet. Jeg var i Irland i 2017. På tokt mot Dublin.
Ombord i trikken Forventningsfull og glad Ikke lange turen For kun til neste holdeplass Lenger nedi lia
Så vart det buss for trikk Vært sånn ei stund Og blir slik lenge Det jobbes med sporene Og mye annet
Buss er kult det også Kjørte til bunnen av bakken Fornuftig jente sa: «Vi må ha på sele» Og det adlød jeg
Og så vart det trikk igjen Tok sin tid dette Men vi koste oss Og gikk av på bestemmelsesstedet Deretter tok vi bena fatt
Gjorde det vi skulle Som jeg forteller om senere Og kjørte samme opplegg hjem «Der kommer trikken VÅR», sa jeg «Det er ikke VÅR trikk», sa den kloke jenta
Sant det, lille venn Vi eier ikke trikken Men vi får lov til å sitte på Og takk for det Sjøl om det vart trælete Med både trikk, buss for trikk og trikk
