Ville nå gjerne være med på den utfordringa, da, men så hadde det seg slik at jeg var litt sløv med lesing av andres blogginnlegg i helga, så missa det helt. Først på mandagen, da absolutt helga var over, oppdaget jeg det. Margrethe i bloggen Utifriluft hadde gitt meg og alle andre bloggere en helgeutfordring, som hun forøvrig har gjort noen helger i det siste. Helgeutfordring Vårtegn fra Utifriluft
Så da blir dette skrevet på en mandag og altså publisert på en onsdag, ganske langt unna den helga som var, og rimelig nær helga som kommer, med kanskje en ny utfordring?
Skal ikke sjå bort i fra det, kjenner jeg Utifriluft rett😀
🍀 Men finnes det noen vårtegn her Barney og jeg ferdes, da?
Ikke så mye, vil jeg si. Jeg har ikke oppdaget noen blomsterspirer ennå, men kan godt være at det finnes. Har bare ikke lett godt nok, tenker jeg.
Men Ekebergsletta som var full av minst en halv meter snø i vinter, og deretter tjukk is, som en isbre, er blitt bar. Det må da være et vårtegn, sjøl om det ratt kan komme mer snø både i mars og april….men enn så lenge ser det ut som på bildet.
🍀
Det skal sies at utafor bildekantene, der det forøvrig er mer skygge i løpet av dagen, ligger fortsatt «isbreen».
Uansett elsket Barney endelig å kunne løpe på sletta igjen. En våryr, hoppende og løpende puddelgutt. Inni skogen er det også fortsatt isflekker her og der, som på det nederste bildet. Nå har det vært litt kaldere igjen om nettene og dagene, slik at det ikke har vært mye smelting. Men du ser «bekkefarene» i isflakene som viser hvordan vannet grov seg ned da det var mildvær og regn for ei stund sida.
Utifriluft-blogger Margrethe viste hestehov på bloggen sin som vårtegn. Bør ikke være lenge før her heller. Men som sagt har jeg kanskje ikke sett godt nok etter…..Gleder meg uansett til å se den…..og alle de andre fine vårtegnene som kommer etter hvert….
Jeg var forberedt på denne hendelsen i god tid. Lenge siden jeg vart invitert. 70-årslag er stas. Men jeg var absolutt ikke forberedt på å bli invitert den gangen innbydelsen kom via SMS, som det jo kan gjøre i disse nyere tider.
Nå høres jeg jo virkelig gammal ut når jeg uttrykker meg på denne måten. Jeg har hatt min 70-årsdag for ei stund sida. Det skal nevnes. Og jeg må stolt innrømme at jeg har vendt meg til mye av disse nymotens digitale finurlighetene opp gjennom, etter som de dukket opp. SMS er jo gammalt, da, så absolutt ikke nymotens. Jeg får til mye mer avanserte aktiviteter enn det, for å skryte litt.
♦️
Men altså i gamle dager kom invitasjonene i postkassa, vettu. Det var det jeg ville fram til. Men nok om det.
Altså en uventet og meget hyggelig invitasjon til en fest for en forholdsvis ny bekjent her inne i hovedstaden. Hadde absolutt ikke blitt fornærmet hvis jeg ikke hadde blitt bedt, for vi har ikke kjent hverandre så veldig lenge som sagt.
♦️
Sammen med bortimot 40 andre personer, møtte jeg opp i det leide lokalet klokka seks på lørdagskvelden. Jeg har heldigvis blitt litt tøffere sånn sosialt sett de siste åra, så ingen nervøsitet å spore tross helt ukjente mennesker. Den eneste jeg kjente var jubilanten. Har så vidt hilst på barna tidligere, men mest på avstand. Ellers var det bare for meg ukjente fjes fra jubilantens vennekrets og familie.
♦️
Det er så deilig endelig å klare sånne sammenkomster i ukjent territorium uten å bli stresset, for da skjer nemlig det magiske at praten går mye lettere også. Det funka faktisk fra første stund og utover hele kvelden. Veldig hyggelige bekjentskaper.
Og det var ikke det at jeg drakk meg til mot heller. Det gikk i alkoholfritt for meg hele kvelden. Sier ikke nei til vin og slikt, jeg, men akkurat da valgte jeg det bort for å kunne kjøre bilen min til og fra. Vart enklest slik. Best for Barney også. Så kom jeg fortere hjem til ham og kveldsturen.
♦️
Det var ikke bare væske jeg inntok. Nydelig tapas vart servert. Og etter ei stund fikk vi uimotståelige kaker. Måtte jo smake på alle. Da vart pågående sunnhets- og slankeregime satt til side, gitt. Det er tross alt det som fortæres på de vanlige dagene som er viktigst, trøstet jeg meg med akkurat da, og de dagene er det jo flest av.
♦️
Det var ikke bare mat, drikke og hyggelig prat i løpet av kvelden heller.
De skjønne, flinke barna hadde stelt i stand diverse konkurranser også.
Det var Kahoot, melodiquiz og bildekåseri.
Og så etter alt dette, var klokka blitt bortimot tolv. Da var det veldig lettvint og deilig at Leafen sto klar utafor og venta trofast på meg. Fort gjort da å komme hjem til Barney og den siste lufteturen for natta. Bursdagslunsjen. Og så var det bursdag igjen, da Verandakos hos naboen. Restefest er også stas.
Søndag uten planer.
Deilig det også.
Men så er det så artig med overraskelser.
Litt uforutsigbarhet.
Uten at det blir FOR heftig, da.
Starta vanlig.
Tur med puddelen.
Nesten hjemme traff jeg Nabo K.
Skulle hatt en utskrift.
Og jeg har printer.
Grei jobb.
Under printinga kom vi på noe.
Tid for gule blomster kanskje?
Ikke påske ennå, men ikke lenge før….
Hva med en tur på Plantasjen?
Jeg har bil, så den var grei.
🍀
Raus nabo.
Å få rekesmørbrød og kaffe på kaféen der….
som takk for at jeg og Leafen tok turen….
Det var rimelig raust.
Jeg skulle jo også kjøpe gule blomster.
Veldig hyggelig vart det.
🍀
Det var så mye folk der.
Flere som hadde lyst på blomster denne søndagen.
Og derfor fullt på kaféen også.
Men ordna seg bra.
Vi fikk sitte ved et 4-mannsbord….
hvor det var 2 ledige plasser.
🍀
Og så trivelig det vart.
Ikke bare et høflig hei og takk for plassen.
Neida, vi prata hele måltidet med de 2 fremmede.
Så lurt å være åpen.
Så fint å snakke med nye mennesker.
Og så spennende mennesker!
Han var kunstner.
Veldig interessant å prate med begge.
For en dag det ble.
Denne dagen som egentlig ikke hadde planer….
Og ennå var ikke dagen over….
🍀 Fornyelse og nytt liv. Litt for tidlig kanskje?
Det var fredag og det var SOL….. og det var saueskinn i STOL….
Første dagen med kaffe i KOPPEN…
og sol på KROPPEN…
der ute i år….
på terrasssen.
Satt der i noen TIMER….
Og leste mer og MER…
i den nye boka mi «Stein i silke».
Og så vart det slutt på riminga….
for fantasien gikk opp i liminga.
😝
Barney liker seg også i sola.
Så endelig kan vi være der ute, tenker nok han.
Men han vil helst gå inn og ut…
og inn og ut… som han vil.
Men det blir for slitsomt for a mor.
For fortsatt må døra være lukket….
for ikke å fyre for kråka.
Puddelgutten skjønner ikke helt det.
Men vi koste oss.
Det blir så bra framover nå.
Ser enda mer til naboene også.
Vi «tyter ut» fra vinterdvalen hver og en.
Som hundeeier treffer nok jeg på folk oftere enn de fleste…
For uansett vær må puddelgutten ut å gå…
og bra er det egentlig.
Jeg har veldig godt av det.
Men så må ærlig innrømmes….
at sol og terrasseliv slettes ikke er dumt.
♦️
Noen lignende innlegg: Morgenstemning på østsida. Late, deilige dager. Første gang i år.
Vart inspirert av bloggen Kjerringtanker og kjører på med et innlegg på måfå. Ikke det at hun blogger på måfå. Neida. Det er bare det at jeg ikke vet åssen dette ender.
Hun hadde et innlegg her om dagen som het: Flere tanker rundt mat.
Der kom hun med litt statistikk på hvor mange av oss bloggere som har MAT som tema på bloggen. Såkalte matbloggere som altså skriver bare om mat. Noen av dem sper på med litt annet stoff innimellom, men altså mest mat.
Jeg kommenterte innlegget hennes og vet egentlig at jeg også har hatt en god del lesere når mat har vært temaet.
♦️
Jeg husker spesielt ett innlegg. Det tok helt av, og jeg ble helt sjokka da jeg så plasseringa på Topplista dagen etter publisering.
Plasseringa der er avhengig av lesertall i forhold til de andre bloggerne.
Du kan lese de tidligere innleggene om saken under her, på de blå linkene.
Det innlegget som ga meg de største lesertallene, var det om EPLEKAKE
Ei ny oppskrift på eplekake.
Jeg havna helt oppe på 5. plass på Topplista til Blogg.no med dette innlegget. Folk er tydeligvis opptatt av eplekake, til og med i november. For da er det vel ikke akkurat høysesong for eplekakebaking? Da har folk begynt å tenke på julekakebaksten.
♦️ Men slik endte det altså, og det var jo skikkelig koselig og ikke minst en inspirasjon….til å fortsette med skrivinga Hva skjer? Ganske sjokka. Fortsatt ubegripelig. Hva skjer?
Begge disse innleggene omhandlet plasseringa på Topplista, men det var det siste som omhandlet 5.plassen.
Så spørs det da, om jeg «uforvarende» har lokka noen innpå her igjen på grunn av eplekaka mi😅
Beklager hvis du ble skuffa, men oppskrifta finner du faktisk ved å klikke på linken over her….med navnet «Ei ny oppskrift på eplekake» 🙋🏼♀️
Jada, skjønner godt det, TV2. Jeg ser på begge programmene.
SPILLET er ganske nytt.
THE VOICE har holdt på noen år. Artig å lese at det er flere enn meg som ser på disse, da. Som du ser av bildet er det over 1 million folk faktisk..
på hver av programmene.
Som sagt skjønner jeg det godt. The Voice er jo en fantastisk sangkonkurranse.
Med både flinke sangere, mentorer og programleder.
Må må være lov til å skryte litt, sjøl om sistnevnte er Datter. Spillet ser jeg også på.
Skikkelig bra og spennende konsept.
Hvis du ikke har sett det, blir det litt komplisert å forklare.
Det viser seg at opplegget er ganske så uforutsigbart…
…også for deltakerne 🤪
♦️ Er du en av de mange som ser på disse programmene? Får du vite alt? Dette var spennende.
Dette kunne ha blitt en bokanmeldelse, men den gang ei. Ikke ennå. På forrige bokringkveld bestemte vi hvilken bok vi alle skulle skaffe oss for å lese til neste gang vi skulle møtes. Valget falt på STEIN I SILKE, som du kan se på bildet. Et bilde fra Internett.
Enkel tilgang til bøker her jeg bor, med mange bokhandlere ikke altfor langt unna. Denne boka er for ny til å kunne lånes på biblioteket, av den enkle grunn at det er lange ventelister, og jeg ville dermed ikke fått tak i den før kommende bokringdag var over. Vi skal tross alt diskutere boka vi leser, så bør i hvert fall ha fått åpna den og helst så klart lest alt sammen.
♦️
Nå skulle jeg gjøre det enda mer lettvint enn å ta den korte turen til nærmeste bokhandler. Jeg bestilte via nettet fra Ark. Seriøst firma som burde levere. Man nei da, når dette skrives har jeg ennå ikke mottatt boka.
Jeg er vanligvis ikke veldig utålmodig, men nå er grensa nådd.
For jeg bestilte den for 13 dager siden. Ja, TRETTEN dager.
Purret første gang for 8 dager siden. Det viste seg at en god del bøker var feilmerket og dermed sendt i retur til Ark. Når boka mi da omsider ville komme tilbake til dem, skulle den sendes på nytt til meg. Inne på Posten-appen har den i hvert fall nå fått et sporingsnummer. Det hadde den ikke til å begynne med.
♦️ Men så ringte jeg igjen og purra. «Blir nok sendt i dag», sa dama. Så får vi sjå da. «Begynner å haste», sa jeg, «for den skal leses i sin helhet til 20.mars». Og boka har 490 sider….
Kommer nok ikke til å skaffe meg bok på denne måten mer. Tar meg heller en kort kjøretur bortpå senteret…..
Det skal sies at forrige gang jeg bestilte bok fra Ark, kom den ganske kjapt. Det skal de ha. Så var vel ekstra uheldig denne gangen….
♦️ PS Litt etterord:
Regnet med at det hjalp å skrive😅 Setter i gang noen bølger….. Postmannen kom med boka på den 14.dagen.
Men flaks at jeg var hjemme, for den var for stor for postkassa mi.
Jeg hørte at noen «bråket» med postkassa utafor døra mi, og gikk ut med en gang. Da var han allerede på vei vekk med pakka under armen.
Den skulle nok da leveres på «Post i butikk», tenker jeg. Og da ville det ha tatt ytterligere et par dager før jeg kunne ha tatt bilen bort og henta den der.
Men altså litt flaks hadde jeg oppi alt dette, og nå kan jeg begynne å lese….endelig.
Litt sent ute med rapport, men ganske sikkert ikke så nøye. Det er søndagens hendelser jeg sikter til. Det er fint at det skjer ting i livet mitt. Stadig i aktivitet med et eller annet. Aldri fritidsptoblemer. Men det er av og til en lett blanding av både positive og negative hendelser. Slik er vel livet for de fleste av oss.
Lørdag avtalte jeg å bli med til hockeyhallen på Furuset Forum for å se Eldste Barnebarn spille hockeykamper igjen. Stadig turneringer i ishallene i byen for 8-åringen. Moro å se på. For hver gang jeg møter opp på disse kampene, ser jeg framgang i ferdigheter med puck og kølle, og ikke minst skøytegåing. Jeg er mektig imponert. De er bare 8 og 9 år de gutta på laget👏
♦️
På morraskvisten før jeg skulle ta bilen opp til Furuset, fikk jeg innkalling til ekstraordinært styremøte. Det skulle starte klokken 16, her på bruket.
Hadde allerede avtalt angående hockeykampen, så satset på å rekke begge deler.
Tre 15-minutters kamper mellom 14 og 15 burde gå, og det fungerte perfekt. Dro rett på styremøte her hjemme etter siste kamp.
♦️ Og nå kommer jeg til «motgangen», som nevnt i overskrifta.
Grunnen til ekstra styremøte var ny vanninntrenging i den berømmelige kjelleren vår. Jeg har rapportert tidligere om den store «flommen» i slutten av august i fjor, da det sto 1,5 meter vann oppetter vegga nedi der.
Nå var det heldigvis «bare» 5-10 cm, men problematisk likevel. Det er akkurat ferdig renovert etter forrige «flom», satt inn nye boder, støpt nytt gulv og nytt elektrisk anlegg. Puh…
♦️
Men det jobbes også med overvannsprosjekt og legging av rør ellers på eiendommen for tida, så bør vel bli bra etter hvert. Men man vet aldri. Kommer garantert både mye snøsmelting og styrtregn i åra framover også…..så blir egentlig litt for spennende…. Fra gravearbeidet i januar.
Slik så det ut i boden min i slutten av august i fjor, etter at 1,5 meter vannhøyde hadde blitt pumpa ut. Om flom, oversvømmelse og lokalavisa. Gutta boys.
Jeg aner ikke om Barney vet det. Kan jo hende han skjønner mer enn jeg aner. Gode til å sanse, de hundene. De kan bare ikke meddele tankene sine på samme måte som oss mennesker. Men jeg har lært meg til å tolke ansiktsuttrykk og fakter i løpet av Barneys 9 år.
For han er blitt såpass gammel. Født på Valentinsdagen 14.februar 2015.
Hunder har kortere liv enn det som er vanlig for mennesker. Så en 9 år gammel mellompuddelgutt er vel tilsvarende et menneske i 60-åra kan jeg tenke meg.
Så Barney kan fort «nå igjen» meg i alder hvis vi begge henger med ei god stund til.
❤️
Så en hund som er blitt nesten 13 år, er gammel.
Barney og jeg kjenner en sånn hund. Nabohunden vår Blu som vi har vært mye på tur sammen med…. og matmora hans, da.
Nå må jeg dessverre si «kjente», for her om dagen ble Blu syk og døde.
Alltid veldig trist. Jeg har sjøl mistet 3 hunder opp gjennom. Men vi «hundemammaer» bør helst ha et realistisk forhold til dette…..angående det at hundene våre ikke lever for alltid.
Blu sin matmor er fornuftig i så henseende. Men det er uansett forferdelig trist. Vi blir så fryktelig glad i disse hundene våre.
Til minne om Blu og en hilsen fra Barney og meg, setter jeg inn en del bilder fra noen av turene våre❤️ Barney og Blu på biltur i Sverige.
Blu, Barney og sauene på Hovedøya i Oslo.
Border Collie Blu tar seg en hvil på stuegulvet
Blu leder an og Barney dilter etter. På tur ved Väneren nær Mariestad.
Blu og Barney må noen ganger være ute når vi går inn i butikker.
Dette er også fra tur i Sverige
Begge hundene elsket å bade da vi var på Gotland👆 Og de elsket å erte hverandre med tennisball i vår egen skog👇
Skremmende lesning på morraskvisten her om dagen. En blant mange triste oppslag. Skjer jo så mye rart i hele verden, men også her hjemme. Nye metoder å rane folk på, leste jeg i Aftenposten. Bildet som jeg viser har jeg «lånt» av avisa. Har bare redigert med litt blå «tusj» og litt cropping av bildet. Jeg pleier å overføre en del penger til en sparekonto uten korttilgang og VIPPS-tilgang når jeg får pensjonen min. Er kanskje et smartere trekk enn jeg tidligere har tenkt på?
Dette er klippet fra Aftenpostens artikkel om saken.
Men når jeg sjekker mer om dette på Internett, finner jeg tilsvarende saker både i Haugesund og Bergen. Og hadde jeg sjekka videre, ville det nok dessverre ha dukka opp flere åsteder også. ♦️ Dette hadde jeg faktisk ikke tenkt på før jeg leste om det.
Naiv norsk kjerring. Ran har jo skjedd til alle tider, men nå altså en ny metode. Jeg har jo VIPPS.
Veldig lettvint. Og jeg kommer til å bruke det fortsatt. Men hvis jeg blir tvunget til å åpne VIPPS-appen min av en raner? (Grøsser ved tanken.) Da er det jo lett tilgang for vedkommende, for jeg har ansiktsgjenkjenning på appen som på mye annet inne på telefonen🙄 Og som det står i artikkelen, og som jeg jo vet, er det få tastetrykk som skal til for å overføre penger.
Det er jo nettopp derfor det er så praktisk å bruke VIPPS. ♦️ Konklusjonen må bli at jeg fortsetter med den gamle rutinen min: overføre penger til en annen konto ved lønnsutbetaling. Vil ikke ha for mye stående på kontoen som er tilknyttet min VIPPS🤓
♦️ Bruker du VIPPS?
