Det er så vidunderlig å ha barn og barnebarn. Masse gleder gjennom hele året. Og så er det bursdagsfeiringer innimellom. Og nå er det ikke så altfor lenge til en sånn fin merkedag igjen.
Det var ønsker fra første år
Jeg pleier som regel å bake en kake til disse barnebursdagene. Og når det kommer ønsker om tema, synes jeg det er greit. For da er det bare å kjøre på for å få det slik det ønskes.
Jeg husker at det var litt skremmende første gang gutten hadde bursdag.
Da var det sjørøvertema. Og dermed selvsagt sjørøverkake. Litt komplisert ble det, men fikk det til. Etter å ha lest litt på internett og kopiert ideer der.
Du kan se kaka ved å klikke deg inn på innlegget her: Hiv o`hoi!
Hvordan det var på 2-årsdagen husker jeg ikke akkurat nå.
Prosessen med prosjekt 3-årsdag
Men 3-årsdagen var det nye interesser og nytt tema til pjokken. Det året var det Lynet Mc Queen som var i fokus. Eller en av interessene. Det var sikkert både Peppa Gris og mye annet moro også som var interessant. Men jeg fikk nå i hvert fall i oppdrag å lage kake med dette tema. Eller for å si det på en annen måte: Jeg ble pent spurt om jeg ville og kunne gjøre det. Rett skal være rett. Og jeg sa ja!
Da ble det litt sjekking av nettbutikksider for å anskaffe remedier som kunne gi kake som resultat. Og i linken under her ser du den prosessen:
Floskel blir det….. men tida går da bare fortere og fortere?
Ny kake må snart produseres. Og det kommer jeg til å gjøre med stor glede. Gjett hva temaet er i år? 4-åring? Tja…..
Du vet det allerede hvis du har lest innleggene mine tidligere i høst. Hadde nemlig et innlegg som omhandlet innkjøp av det jeg skal bruke. Eller deler av det. Og faktisk mye mer enn det jeg egentlig trengte til dette prosjektet.
Så hvordan jeg forbereder barnebursdag, som det står i overskrifta, er faktisk bare eikake 😉 Derfor syntes jeg for skams skyld at jeg måtte tilføye “(litt)” i overskrifta. Skal ikke lure dere til å tro at jeg ordner hele bursdagen. Det har foreldra til ungen all ære av.
Jeg stiller opp til fest på angitt tidspunkt med kake i hånda. Og selvsagt pakke til 4-åringen. Dette blir stas…..den dagen det skjer…..
Og jeg tror at kakeprosessen blir morsom også. Forhåpentligvis. Kakebunn bakes, og så kommer pyntinga……
Det var da så hyggelig. Det er så mye man kan få gjort når man er pensjonist og har dager til fri disposisjon. Jeg var på koselig lunsj i går.
Lunsj avtalt for en stund siden
Rene festbordet med mat og blomster
Vi er 4 pensjonistdamer som har jobbet sammen. Å kalle alle for pensjonister blir ikke helt riktig. For hu ene jobber fortsatt ganske mye i tillegg til å være AFP-pensjonist. Jeg er ordentlig pensjonist, men tar på meg max 30 timers jobbing i måneden som vikar.
Vi bestemte oss for å treffes til lunsj med jevne mellomrom da vi alle var blitt pensjonister, eller liksompensjonister 😉 Og dette har vi klart. Noen ganger er alle 4 med, og andre ganger er det bare 2 som får det til. Koselig uansett.
LLunsjbordNå var vi hjemme hos en av oss igjen. Ikke meg, men fru IJ. Jeg tar det neste gang, eller gangen etter der. Vi kjørte sammen i bilen min fra byen og ut på landet et stykke.
Lunsj var avtalt til klokka tolv, så jeg rakk å gå en lengre tur med Barney, og gjøre andre nødvendige ting før jeg dro for å hente de 2 andre pensjonistene.
Alltid artig å treffes igjen. Alltid noe å snakke om. Også i bilen. Vel framme ble det enda mer skravling. I tillegg til å utveksle minner og meninger om vår felles jobb, er vi bestemødre alle sammen. Viser fram skrytebilder og utveksler opplevelser med barnebarna.
Ble ikke noe mindre koselig av at vertinna varta opp med rene koldtbordet. Vi fortalte henne at lista nå lå så høyt at det ville bli vanskelig for oss senere 😉
Men skikkelig godt og veldig hyggelig å bli vartet opp slik, da. Rundstykker, og bordet fullt av pålegg, og etterpå eplekake med krem. Og sjølsagt deilig, svart kaffe.
Det var jo lunsj, men likevel mye mer…
Det var ikke bare mat. Det var pensjonisttreff. Det var hygge. Det varte i bortimot 4 timer. Derfor var det mer enn lunsj. Og overskriften er hermed erklært korrekt 😉 Det er derfor heller ikke en clickbait 😉
Jeg har et visst konkurranseinstinkt, så måtte bare være med. Det var ei som svarte før meg. Jeg var altså nummer to.
Tja. Måtte bare velge den tanken som akkurat da var lengst framme i pannebrasken. Og jeg slengte det ut, under tvil. Noe jeg også skrev. Ville liksom ikke dumme meg ut heller, da, med et helt håpløst forslag 😉
Lot det stå til. Dumt å være bleik.
Hadde vel ingen forhåpninger, og krise ville det heller ikke bli hvis jeg hadde bomma totalt på gjettinga.
Nå var reglene for denne quizen sånn, at den som først gjettet riktig skulle få premie. Litt spenning i hverdagen er ikke dumt.
Førsteplass i gjettekonkurransen!
Det var etter hvert flere som gjettet det samme som meg. Men jeg var først! Det var jo bare flaks. Satt ved PC`n, og leste innlegget hennes nesten med en gang det ble publisert.
At denne enkle hendelsen i livet mitt har framskaffet et eget blogginnlegg fra min side, gjør vel at du skjønner tegninga.
Jeg vant! Og jeg skal få premie i posten! Koselig det, da. Sjøl om jeg hadde blitt glad uten premie også jeg…..
Klikk på den blå linken for å se innlegget hennes:
Heisann! Et impulsinnlegg etter å ha kikka litt på framsida av Blogg.no. Inspirert av enannen blogger igjen 🙂
Nå er det Annebe som har et lite innlegg der inne hvor hun snakker om 2 konkurranser som 2 av våre medbloggere har gående. Du kan lett gå inn på innlegget hennes under her, eller selv finne det igjen på framsida av Blogg.no:
Så er jeg såpass copycat at jeg kjører et lignende innlegg. Men da er det jo større sjanse for at flere går inn på innleggene og får mulighet til å være med på konkurransene 😉
Den første som var ute med sin konkurranse var Utifriluft.
Hun har 5-årsjubileum på bloggen og har derfor en fotokonkurranse. Artig.
Her er det bildet jeg sendte inn til konkurransen hennes:
Handler ikke så ofte på nettet. Ikke så mye ellers heller. Er egentlig ikke handlegal. Men av og til tar det av. Som nå. Men kan forklares.
Foranledningen
Netthandel på impuls
Eldste barnebarn er snart 4 år. Og det skal feires. Og det foreligger ønsker. Mommo synes det er helt greit. Slipper å pønske ut ideer sjøl.
Jeg skal blant annet bake en kake. Det var ønske om en kake med tema Paw Patrol. Jeg skjønte ingenting. Hva er det? Spurte både ungen sjøl og mora. Måtte få det stavet. Og måtte få se det på TV. Barne-TV.
Da skjønte jeg. Altså enda noen populære tegneseriefigurer for barn som har blitt butikk. Det lages diverse artikler for salg. Greit nok hvis det ikke tar helt overhånd.
Og hva så?
Jeg ville prøve å innfri ønsket. Men hvordan? Kunne ikke ha ambisjoner om å male dette sjøl? Absolutt nei.
Fikk tilsendt en link til en nettbutikk som selger sånne ferdige kakebilder. Da ble det litt enklere for mommo.
Jeg kan innrømme at jeg ikke er helt ukjent med dette fra før. For i fjor var det noe av det samme. Men da var det Lynet Mc Queen som var i vinden! Skrev 3 innlegg om det også jeg, så det kan du lese under her:
Å bestille kakepynten var egentlig fort gjort. Det var bare det at frakta var like dyr som selve pynten. Økonomisk eller gjerrig(?) som jeg er, tenkte jeg at det kanskje kunne være noe mer der inne på denne butikken som kunne være interessant for meg og mine. Når jeg først var der inne altså.
Var jo egentlig det. Da jeg i tillegg fikk se at hvis jeg handlet for en viss sum, ville det bli fraktfrit, fortsatte jeg å scrolle og titte og vurdere.
Moro var det også. Det endte til slutt opp med alt du ser på bildet. Ser vel rimelig unyttig ut alt sammen 😉
Så sluttførte jeg kjøpet, og noen få dager etter kunne pakka hentes i butikken. Post i butikk. Lettvint og greit.
Jeg synes faktisk det er veldig kjekt med handel via nett. Kjøpte romaskina der også jeg.
Moro å pakke opp
Kakepynten som ikke ble med på det første bildet
Pakka på bordet. Artig å åpne. Alt var som bestilt. Perfekt natthandel. Flinke folk.
Hva var det oppi der, da? Først det jeg egentlig skulle ha:
Paw Patrol kakebilde 20 cm i diameter
Så det som kom med på grunn av impulshandling og ønske om fraktfrihet:
Paw Patrol kakelys
Paw Patrol badehåndkle
Peppa Gris badehåndkle
Makron Mix
Oransje servietter
Marsipan, Aqua blue 2×250 gram
Snøkrystaller strøssel
Trenger kanskje en forklaring?
Jeg kan forklare litt. Kanskje mest for å rettferdiggjøre kjøpet for meg sjøl 😉
Den øverste eneren er grei. Den skulle jeg ha 😉 Men så:
Kakelys i samme tema kan jo brukes på samme kaka! Ekstra kult!
Badehåndkle med Potepatruljen må da være fin gave til 4-åringen?
Og så er det lillesøster som elsker Peppa Gris. Badehåndkle til henne også. Del av julegave?
Makron Mix. Den er litt vanskeligere å forklare. Men som du vet, måtte jeg fylle opp til frakttfritt 😉 Og det ser da godt ut? Du ser vel kanskje ikke så mye av det på bildet, men det er kakemix for å lage franske makroner!
Servietter med oransje prikker får jeg alltids bruk for.
Blå marsipan blir fantastisk som underlag til Potepatrulje-kakepynten, tenker jeg.
Og for å fylle opp til minimumsbeløp, ble det et lite glass med kakestrøssel til slutt.
Dette var vel ikke helt gæli, sjøl om det så litt sprøtt ut i starten….. Angrer ikke i det hele tatt, så dette beholder jeg og bruker etter hvert…..
Det var fryktelig vondt da det skjedde. I ettertid kan jeg blåse av det som bagateller. Det kom opp igjen her om dagen. Ble minnet på det. Men har kommet over det i godt moden alder 😉
Flause nr. 1
Det har sikkert vært mange andre episoder også, men dette er det som står lengst fram i hukommelsen. Det var skolestart. Jeg skulle begynne i første klasse.
Det har vært aktuelt tema i media den siste uka på grunn av at det igjen er mange barn som møter skolen for første gang. Noen takler det bra og andre ikke. Hvordan skal vi forholde oss til det, også videre…. Masse råd å få.
Så enkelt var det nok ikke i 1957. Før Internett og TV nesten var påtenkt 😉 Ikke så lett å følge med på alt som skjedde og hva folk mente om alt mulig. I mange tilfeller kunne det kanskje være like greit å ikke få så mye input.
Jeg var en ung førsteklassing. Født i november. Vi begynte på skolen det året vi fylte 7 år den gangen. Og vi gikk annenhver dag på skolen, så vidt jeg husker.
Jeg var et sjenert barn. Men jeg hadde venner i nabolaget og hadde mye moro med dem. Den nærmeste nabojenta var samme årskull, og skulle altså begynne på skolen sammen med meg. Det var jo veldig koselig.
Jeg husker ikke alt. Bare bruddstykker. Jeg har heller ikke funnet noe bilde fra første skoledag. Den dagen fulgte nok mor meg. Det var trygt. Far var på jobb.
Men så var det andre skoledag. Foranledningen til det som skjedde husker jeg ikke. Det var uansett skikkelig pinlig, husker jeg i ettertid…..Det var så pinlig at jeg aldri har snakket så mye om det.
Men nå blogger jeg om det! Veldig bra. Da har jeg kommet langt……
Nabojenta og jeg sykla til skolen 4 kilometer unna. Vi dro alene denne andre dagen. Henne kjente jeg godt, så det var forholdsvis trygt. Inntil vi nådde skolen. Da ombestemte jeg meg, gitt….Er det mulig!
Jeg sykla hjem igjen og hun gikk inn. Mor var hjemme og ble selvsagt fortvilet. Hun måtte følge meg tilbake til skolen. Så husker jeg ikke mer…..Gikk sikkert greit……
Jeg skulle ønske at jeg kunne fortelle det hele mer detaljert, men min mor er død, og det var ikke i tankene mine å spørre henne mer ut om dette da hun levde.
Sikkert så traumatisk langt opp i gjennom, at jeg prøvde å glemme og fortrenge.
Traumatisk ble det også da samme klassevenninne (og bestevenninne) flyttet til Vestlandet før jul i 1. klasse……
Men det gikk heldigvis bra etter dette. Og jeg likte godt å gå på skolen.
Flause nr. 2
Polonaise på danseskoleballet 1960
Høsten 1959 begynte jeg på dansekole sammen med 2 av mine søskenbarn. De var eldre enn meg.
Jeg hadde snart 9-års-bursdag. Mor og far syntes nok det var viktig at jeg drev med noe annet enn bare skolen.
Og så skulle jo søskenbarna mine, som jeg traff ganske ofte, være med. Ikke noe skummelt.
Jeg husker vel knapt noe fra dette heller, men avslutningsballet husker jeg litt fra.
Har bilder derfra. Utdrag fra ett av dem kan du se her. Måtte “klippe” bort de 3 andre jentene på bildet, for har ikke spurt dem om lov til å publisere…..;-)
Ballet, ja. Det foregikk i januar 1960. Jeg var fylt 9 år. Det var skikkelig staselig. Ballkjoler og dresser.
Mor sydde ballkjolen min. Hvit duchess og tyll. Følte meg veldig fin. Og foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og søsken var der som tilskuere. Vi skulle vise fram hva vi hadde lært på danseskolen disse månedene.
Først var det polonese/polonaise. Du vet hva det er? Hvis ikke, ser du det i linken over her.
Det var da det skjedde!
Eller kanskje det var da jeg dansa vals eller tango med en gutt?
Jeg snubla i mine egne ben og ramla! Noe så flaut! Det satt i meg hele kvelden gjennom alle dansene, og lenge etterpå. Hva ville folk tro? Hva ville de si?
Jeg var sjenert og ville helst ha minst mulig oppmerksomhet. Nå mente jeg sjøl at jeg fikk alles øyne rettet mot meg!
En ting som er sikkert, er nok at det ikke skjedde. Det var bare inni hodet mitt. De så og registrerte episoden. “Men det er sånn som kan skje den beste”, tenkte de nok. Ferdig med det. Hadde jeg enda klart å tenke sånn sjøl.
Konklusjon
En ting som er fint med å bli eldre og erfaren, er nettopp det å ikke bry seg om hva andre sier og mener. Det har jeg faktisk klart å lære meg opp gjennom.
Men det var en lengre og tyngre vei å gå enn for en del andre, nettopp fordi jeg i utgangspunktet var så sjenert og tilbakeholden, og helst ville dilte bak mor mi.
Det var ikke barnehagetilbud heller, så overgangen til skole ble litt brå.
Men i dag er jeg til og med blogger, og da er jeg vel ikke så aller verst sjenert lenger! Jeg har vokst det av meg, i hvert fall det meste, og takk for det.
Det rare er vel at andre kanskje ikke alltid ser at en er sjenert. De kan tro at jeg heller er overlegen og avvisende? Ikke vet jeg……
Hva tror du?
Har du vært sjenert og plaget av det?
Eller kanskje jeg var introvert?
Etter å ha lest artikkelen som jeg linker til nederst her, lurer jeg litt…..
Litt introvert er jeg i tilfelle fortsatt. Det er personligheten. Født sånn 😉 Og aksepterer det! Det er viktigst!
Det har liksom blitt sånn. Det kommer av seg sjøl. Trenger ikke å notere det ned for å huske. Det er sommermiddagene. Ikke alle…… Bare de 5 viktige sommermiddagene.
Det er mange sommerdager
Sommeridyll ved Mjøsa. Jessnes-stranda.
Og det blir mange middager. Det blir middager som jeg også har både vår, høst og vinter. Men så er det de spesielle sommer-aktige.
Og det blir alltid litt høytidelig. De spises helst sammen med familien. For det er tradisjon. Koselig.
Jeg lister dem opp under her. Og jeg beskriver dem.
Stekt makrell
Det har jeg alltid bare på sommeren. Og makrellen må være fersk. Kjøper den hos fiskehandleren i byen. Han gir meg ekstraservicen å filetere dem for meg.
Serveres med agurksalat, rømme og kokte poteter. I år hadde jeg denne sommermiddagen med alle “barna” mine.
Skikkelig sommermat. Selv om det er like godt året rundt. Jeg lengter alltid etter den grøten. Når jeg først har fått måltidet, blir det lenge til neste gang. For den er ganske mektig. Men så utrolig godt. Og den lager jeg sjøl. Må røre og røre og ikke la det svi seg eller sprute over.
Eller, jeg kan jukse litt, som jeg gjorde i forrige uke. Da skulle jeg bare ha meg sjøl på middag. Kjøpte Fjordland rømmegrøt. Veldig god den også. For å være helt sikker på å få nok fett 😉 putter jeg en smørklatt i midten. Skal liksom være med den, da. Så kanel og sukker. Og rød husholdningssaft til. Nå hadde jeg deilig kirsebærsaft.
Apropos safta. Det er ikke så ofte jeg bruker den til drikke. Blir heller vann. Men til grøten…..både risengrynsgrøt og rømmegrøt.
Men må ha den i hus, for bruker det som tilsetning i brun saus de få gangene jeg lager det. For å få den rette sødmen.
Sommerlapskaus
Dette er en spesiell lapskaus som jeg har hver sommer. Spesiell kan jo diskuteres, for er ganske så enkel. Da lager jeg stor porsjon. Og den er etterspurt som sommermat i familien. I år tok jeg med en diger kjele til unga. Lettvint å lage også. Tradisjon ført videre fra min svigermor.
Masse ferske grønnsaker er tingen. Helst årets nye. I form av kål, gulerøtter, purre, poteter og gjerne sellerirot. Kjøttvarianten oppi denne gryta er rett og slett medisterfarse-boller. Og det må være farse fra den lokale slakteren. Tradisjon. Blir ikke noe særlig kraft i vannet av disse ingrediensene, så sper på med enten buljongterninger eller fond. Det kan være kalv, okse eller kylling. Hvis jeg er riktig flink, bruker jeg egenprodusert kraft. Og detta blir godt og sunt.
Skalldyraften
Skalldyrgilde
Det har jeg skrevet om før. Tradisjon at unga og jeg, og eventuelt andre i tillegg, treffes for skalddyrgilde hos meg en gang på sommeren.
Med grillmat eller spekemat.Grillmat er ikke så spesielt. Det har vel alle opptil flere ganger i løpet av sommeren.
Men det er potetsalaten som er viktigst. Det er så godt. Jeg elsker poteter, og når jeg har det i form av potetsalat, blir det til at jeg spiser alt for mye poteter.
Men gjør det noe da? Følger ikke lavkarbodiett uansett 😉 Jeg kunne lett ha vært vegetarianer akkurat da. Droppet kjøttet. Bare potetsalat.
Hva jeg har i potetesalaten? Så klart nykokte poteter. Ellers kan det variere etter hva jeg har i kjøleskapet. Et grønt eple (eller 2 hvis det er stor porsjon) Vårløk eller gul løk. Hakket sylteagurk.
Dressingen er viktig: Rømme blandet med litt lake fra sylteagurken, sennep, salt og pepper. Hvis jeg ønsker den skarpere, setter jeg til litt chili i form av pulver, pasta eller flytende. Kommer an på hva jeg har. Smaker til under veis, og putter oppi mer hvis det trengs. Har ingen oppskrift på dette, så blir aldri helt likt.
Og rakk jeg disse i år?
Jada. Dreier seg jo bare om 5 dager, så skulle bare mangle 😉 Kan jo hende jeg rekker en runde til også 😉
Hvordan er det med deg? Har du sommerfavoritter du bare må ha?
Nå skulle jeg hatt bilde av både det ene og det andre, men det får duge med ett for en av middagene. Og et sommerlandskapsbilde 🙂
Akkurat hvor gammel jeg var da dette bildet ble tatt, har jeg ikke giddet å sjekke ut, men du ser det vel omtrent…..og du ser ikke at jeg hadde rødt hår….
Så da rimelig fornøyd ut
Fotografen fikk meg til å smile. Hele familien var hos fotografen inni byen for å ta bilder. Det var visstnok vanlig. Etterpå ble noen av dem rammet inn og hengt på veggen. Bildene altså.
Det var mor, far og den yngre bror min som dro til fotografen.
Jeg var ganske sjenert på den tiden, så jeg vil si at han gjorde en god jobb med å fram smilet.
Husker ingen ting fra seansen. Det kan hende at broren min gjør det, for han husker utrolig mye mer enn meg fra barndommen….
Det virker nå slik. Så kan det jo hende at jeg husker noen episoder som han ikke husker, men detta har vi ikke testa 😉
Fine kjoler ble sydd
Mor sydde kjolene mine. Denne husker jeg godt. Var veldig fin, syntes jeg. Hvit med blå blomster.
Ikke sikker på hva stoffet heter, men ser det tydelig for meg.
Kan beskrive det som et tynt og fint, litt kreppet bomullsstoff. Tror jeg.
Det var påsydd kappe fra skuldrene og over brystet. Var veldig glad i den kjolen. Mor sydde mange kjoler til meg. Det var for dyrt å kjøpe ferdig, og dessuten var det helt vanlig å sy selv.
Og utvalget var vel heller ikke så stort på landsbygda på den tida.
Og hjemmeklippa hår
Jeg husker egentlig ikke noe av hårklippinga heller. Men når jeg ser på dette bildet, tror jeg jammen at det var a mor som gjorde det også.
Litt uheldig med klippen akkurat denne gangen. Men så er det ikke akkurat enkelt å lage en rett pannelugg heller da 😉 Ellers var det ganske greit med rødt hår.
Håret var rødt og stritt og tjukt. I dag er det grått, stritt og tjukt..
Rødt hår og fregner…..
I gamle dager var det vanlig å bli mobba for rødt hår og fregner. Kan ikke huske at jeg ble det. Vi kalte det forresten ikke å mobbe den gangen på 50- og 60-tallet. Vi ertet..…
Men det kan hende at jeg ble det av og til, for husker en følelse av å skulle ønske meg ei anna hårfarge. Mor og far hadde ikke rødt hår. Bror min hadde det heller ikke.
Jeg erindrer også en tanke om forbytting. Var de egentlig foreldra mine? Var jeg forbyttet på klinikken? Eller rett og slett adoptert?
Tenkte ikke så hardt at det ble traumatisk. Det er vel sånn mange kan tenke i den alderen. Da jeg senere, og litt eldre, skjønte litt mer om arv, gener, slektskap og sånn, gikk det vel opp et lys.
Jeg hadde ei tante med enda rødere hår enn meg, og mormora mi hadde visstnok hatt rødt hår. Henne opplevde jeg bare med grått hår.
Jeg begynte nemlig å google. Jeg søkte på “rødt hår og fregner”, og det kom selvsagt opp mye rart. Klikka meg inn på en artikkel fra Forskning.no, for tenkte at det kan jo være litt seriøst og ordentlig.
Det var faktisk ganske interessant. Du kan gjøre det samme, hvis du vil vite litt mer om den rødhårede rase:
I går skrev jeg et innlegg om påkledning. Eller rettere sagt hvor mye jeg bryr meg om hva jeg har på meg i forskjellige settinger. Du kan se linken til det lenger ned her. Nå skal jeg gi deg 2 historier som beskriver dette…..
Eksempel nr. 1
Rett etter at jeg publiserte innlegget i går, opplevde jeg noe som faktisk var relatert til det jeg skrev. Må derfor komme med dette nå. Som tillegg, eller supplement.
Den vanlige søndagsmorgenrutinen ble fulgt. Bikkja måtte tas på luftetur etter hvert. Skulle bare gå en kort tur nede ved Mjøsa. Kanskje bare 15 minutter. Klokka var halv elleve. Skulle ta en lengre tur senere på dagen.
Treffer alltid noen ute på den tida, men allikevel pynter jeg meg ikke så mye på luftetur med puddelen.
Tar gjerne på en bluse eller genser som det godt kan være en flekk på, og litt svette fra i går 😉 Tar heller dusjinga og skifting av klær etter turen 😉
Da ble det sånn, da. Etter 5 minutters gange traff jeg 2 venner på søndagstur. Koselig.
Var forresten hos dem på lunsj for ei uke sida. Men hadde allikevel noe å prate om. Så da de spurte om jeg skulle samme vei, sa jeg først nei, for det skulle vi jo ikke. Men tenkte litt. Hvorfor ikke? Samme hvor vi går i de 15 minuttene.
Vi gikk nordover i stedet for sørover. Like fint å gå begge veier. Gått der utallige ganger.
Det var så koselig, at turen ble utvidet opptil flere ganger. Først skulle jeg snu der. Så skulle jeg heller snu lenger framme.
Da vi ankom den fine kafeen Torp, som jeg har skrevet så mye om før, tenkte jeg i hvert fall å snu. Men da sa de: “Vil du ikke ta en kopp kaffe med oss da?” Hadde ikke med meg penger. “Vi spanderer!”
Ikke vond å be. Barney kunne være med, for vi satt ute.
En ting vet jeg. Hadde det vært avtalt at vi skulle møtes på kafeen, hadde jeg tatt på meg andre klær og pynta meg litt før turen. Men det gikk jo kjempebra!
Viser fortsatt til innlegget om dette som jeg skrev i går. Se link nederst.
Eksempel nr.2
Dette skjedde for en god stund siden. Når jeg overnatter hos familien i hovedstaden, har jeg med en ryggsekk med klær og diverse nødvendigheter.
Der i blant en gammel og god trøye som ble innkjøpt for flere 10-år siden. Den var kanskje litt dyrere enn de vanlige, for den har holdt seg utrolig godt gjennom all bruk og vasking opp gjennom. Og den er romslig og god og har farger som jeg liker, og er litt lang. Dekker rompa 😉
Her er den gamle trøya som er blitt pysj 😉
Derfor har den fortsatt plass i klesskapet. Og er altså alltid med på overnattingstur. Den er blitt degradert til natt-trøye, men allikevel.
Det eldste barnebarnet ser meg i denne trøya om morgenen, før jeg får på meg andre klær. Så for ham er dette “pysjen til mommo”.
En gang jeg var der, kom jeg til å søle utpenblusen min noe skikkelig på formiddagen. Hadde ikke med noe annet som passet å ha på meg akkurat da, så byttet til “pysjen” igjen.
Sånn midt på dagen da vi spiste litt, kommer det fra 3-åringen: “Hvorfor har du på deg pysjen, mommo?”
Upps. “Beklager altså, men blusen min ble full av søl, så jeg måtte ha på meg denne igjen. Går det bra?”
Jada, det ble akseptert.
Til og med små barn vet hva vi bør ha på oss til forskjellige anledninger. Så litt nøye bør jeg vel være 😉
Mommo tok bilen hjemover til Hamar på ettermiddagen…iført pysj 😉
Les gjerne innlegget mitt fra i går om påkledning og litt mer HER.
Litt travelt om dagen, så kort innpå med et enkelt innlegg. Må fortelle hvordan jeg hadde det i går. Det var ikke en helt vanlig torsdag. Men den var heller ikke ekstremt spesiell 😉 Koselig var den i hvert fall.
Morgenen
Bikkja og jeg våkna sånn omtrent halv ni. Da er det rett på badet for min del. Han må vente på uteturen sin.
Kaffetrakteren ble satt på og TV`n slått på. Måtte få med meg nyhetene og sporten på TV2 Nyhetskanalen. Dette skjedde iført den gule frotte-badekåpa.
Satte på lyden på telefonen, for den er avslått om natta.
Sjekka raskt og overfladisk Instagram og Facebook på telefonen.
Inn på bloggen på PC`n for å sjekke statistikk fra dagen før.
Fulgte litt med på klokka, for hadde en avtale klokken elleve.
Tok en kaffekopp og en brødskive med peanøttsmør. Enkel frokost, for jeg var bedt bort på tidlig lunsj.
Så av med frottebekledningen og inn i dusjen. Føne håret, sminke meg lett og faktisk på med arbeidsklær. Apotekklær. Bikkja hadde ennå ikke fått turen sin, men hadde heller ikke sagt fra at han ville ut ….
Lunchtime
Lunsjen kom tidlig denne torsdagen. Jeg var nemlig bedt bort til ei venninne og mannen hennes. Egentlig klokken 12, men fikk det framskyndet til 11 på grunn av jobb klokka 15.
Puddelen og jeg inn i bilen klokka halv elleve. Jeg hadde planlagt å ta lufteturen med ham på veien mot lunsjen. Og slik ble det. Det var så bra planlagt, at vi kom fram presis.
Og alle var glade for å se hverandre. Puddelen var mest glad 😉 Han hopper og spretter og koser seg verre når han endelig får litt variasjon på den sosiale fronten. Matmor kan bli litt kjedelig i lengden.
Og der ble det ikke bare brødskive med pultost, skal jeg si deg, som det hadde blitt hvis jeg hadde tatt lunsjen hjemme 😉
Hun disket opp med nydelig salat av reker, ris, egg og mye annet godt. Rømmedressing og brød. Og etterpå serverte hun kaffe, is og snickerskake.
Alt var så godt, og vi hadde det så koselig, at jeg glemte å ta bilder! Og jeg som må ha bilder til bloggen min! Må nok bli litt mer proff på den biten 😉
Så da blir det dessverre bare bilde av badekåpa mi.
Og ettermiddagen?
Vi var der i to og en halv time. Fikk spist og prata mye på den tida. Kunne gjerne vært lenger, men da måtte jeg hjem.
Hadde tatt på meg vikarjobbing igjen. Så først hjem med Barney. Men aller først tok vi turen nedom Mjøsa så han fikk seg en luftetur på 15 minutter.
Da var han klar for å være hjemme alene i 4 timer. Og matmor dro videre med bilen. Tjue minutter til jobb. Og der var det som vanlig hyggelig og givende å være. Koselige mennesker innafor og utafor skranken.
Kvelden
Helt ordinært. Men ingen kvelder er like. Går ikke an å få til det. Og ikke vil jeg det. Barney superglad som vanlig når jeg kommer hjem.
I forgårs laget jeg dobbel porsjon med middag, så hadde det lettvint i går kveld. Poteter, fisk og salat med kaldt mjøsvann til.
Litt TV-titting. Feil. Mer enn litt, men passe. Sjekket bloggen igjen og leste andres blogginnlegg. Tok meg tid til å kommentere noen.
Barney ut igjen, skrive dette blogginnlegget og så til sengs.
Det var torsdagen min denne uka. Ganske normal, men hva er normalt?
