August er fortsatt en sommermåned. Det har bare vært litt sneven av høst de siste dagene. Regn og vind og litt kjøligere. Men absolutt ikke kaldt.
Så august kan både være sommer og høst. Nå kommer sommervarmen tilbake herover, sa de på værmeldinga i dag.
Jeg synes det er greit sånn som det var noen dager nå også, jeg.
Liker nemlig ikke at det er for varmt.
Mener at jeg heller kan ta på meg et ekstra lag med klær hvis det blir for kjølig.
Sikkert fryktelig mange som er uenig med meg i akkurat dette 😉
Men jeg er enig i at sommeren er ei fin årstid.
Så er jeg så heldig å like høsten veldig godt også. Kanskje best…..
Og vinteren og våren er heller ikke ille.
Det er uansett litt synd på de som bare elsker sommeren. Da blir det trælete å bo i Norge.
Hva mener du om dette?
I parsellhagen bortpå Domkirkeodden er det fantastisk frodig nå.
På bildet ser du en av solsikkene.
Biene ser også ut til å sette pris på denne skjønnheten. Eller er det veps? Eller kanskje humler? Ikke sikker, jeg. Litt vanskelig å se på avstand…..
Hvis du vil vite og se mer om denne parsellhagen, kan du lese her:
Noen hundre meter lenger bort, står dette treet. Se nederste bilde.
Vinden har nok tatt tak i det og renska opp litt. En gammel, morken gren falt av. Og det er like greit at naturen ordner opp sjøl. Den er flink til det.
Nå passer treet godt sammen med de gamle husa der borte også.
Mens solsikka er ung, struttende og lokkende i sin første og eneste sommer……
står treet der med sine furete grener og stammer…..
Men har allikevel livslysten i behold……
og er vakker på sin måte….
selv om alderen tynger…….
Det var fryktelig vondt da det skjedde. I ettertid kan jeg blåse av det som bagateller. Det kom opp igjen her om dagen. Ble minnet på det. Men har kommet over det i godt moden alder 😉
Flause nr. 1
Det har sikkert vært mange andre episoder også, men dette er det som står lengst fram i hukommelsen.
Det var skolestart. Jeg skulle begynne i første klasse.
Det har vært aktuelt tema i media den siste uka på grunn av at det igjen er mange barn som møter skolen for første gang. Noen takler det bra og andre ikke. Hvordan skal vi forholde oss til det, også videre…. Masse råd å få.
Så enkelt var det nok ikke i 1957. Før Internett og TV nesten var påtenkt 😉 Ikke så lett å følge med på alt som skjedde og hva folk mente om alt mulig. I mange tilfeller kunne det kanskje være like greit å ikke få så mye input.
Jeg var en ung førsteklassing. Født i november. Vi begynte på skolen det året vi fylte 7 år den gangen. Og vi gikk annenhver dag på skolen, så vidt jeg husker.
Jeg var et sjenert barn. Men jeg hadde venner i nabolaget og hadde mye moro med dem. Den nærmeste nabojenta var samme årskull, og skulle altså begynne på skolen sammen med meg. Det var jo veldig koselig.
Jeg husker ikke alt. Bare bruddstykker. Jeg har heller ikke funnet noe bilde fra første skoledag.
Den dagen fulgte nok mor meg. Det var trygt. Far var på jobb.
Men så var det andre skoledag.
Foranledningen til det som skjedde husker jeg ikke. Det var uansett skikkelig pinlig, husker jeg i ettertid…..Det var så pinlig at jeg aldri har snakket så mye om det.
Men nå blogger jeg om det!
Veldig bra. Da har jeg kommet langt……
Nabojenta og jeg sykla til skolen 4 kilometer unna. Vi dro alene denne andre dagen. Henne kjente jeg godt, så det var forholdsvis trygt. Inntil vi nådde skolen. Da ombestemte jeg meg, gitt….Er det mulig!
Jeg sykla hjem igjen og hun gikk inn. Mor var hjemme og ble selvsagt fortvilet. Hun måtte følge meg tilbake til skolen. Så husker jeg ikke mer…..Gikk sikkert greit……
Jeg skulle ønske at jeg kunne fortelle det hele mer detaljert, men min mor er død, og det var ikke i tankene mine å spørre henne mer ut om dette da hun levde.
Sikkert så traumatisk langt opp i gjennom, at jeg prøvde å glemme og fortrenge.
Traumatisk ble det også da samme klassevenninne (og bestevenninne) flyttet til Vestlandet før jul i 1. klasse……
Men det gikk heldigvis bra etter dette. Og jeg likte godt å gå på skolen.
Flause nr. 2
Polonaise på danseskoleballet 1960
Høsten 1959 begynte jeg på dansekole sammen med 2 av mine søskenbarn. De var eldre enn meg.
Jeg hadde snart 9-års-bursdag. Mor og far syntes nok det var viktig at jeg drev med noe annet enn bare skolen.
Og så skulle jo søskenbarna mine, som jeg traff ganske ofte, være med. Ikke noe skummelt.
Jeg husker vel knapt noe fra dette heller, men avslutningsballet husker jeg litt fra.
Har bilder derfra. Utdrag fra ett av dem kan du se her. Måtte “klippe” bort de 3 andre jentene på bildet, for har ikke spurt dem om lov til å publisere…..;-)
Ballet, ja. Det foregikk i januar 1960. Jeg var fylt 9 år. Det var skikkelig staselig. Ballkjoler og dresser.
Mor sydde ballkjolen min. Hvit duchess og tyll. Følte meg veldig fin.
Og foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og søsken var der som tilskuere. Vi skulle vise fram hva vi hadde lært på danseskolen disse månedene.
Først var det polonese/polonaise. Du vet hva det er? Hvis ikke, ser du det i linken over her.
Det var da det skjedde!
Eller kanskje det var da jeg dansa vals eller tango med en gutt?
Jeg snubla i mine egne ben og ramla!
Noe så flaut!
Det satt i meg hele kvelden gjennom alle dansene, og lenge etterpå. Hva ville folk tro? Hva ville de si?
Jeg var sjenert og ville helst ha minst mulig oppmerksomhet. Nå mente jeg sjøl at jeg fikk alles øyne rettet mot meg!
En ting som er sikkert, er nok at det ikke skjedde. Det var bare inni hodet mitt.
De så og registrerte episoden. “Men det er sånn som kan skje den beste”, tenkte de nok.
Ferdig med det. Hadde jeg enda klart å tenke sånn sjøl.
Konklusjon
En ting som er fint med å bli eldre og erfaren, er nettopp det å ikke bry seg om hva andre sier og mener. Det har jeg faktisk klart å lære meg opp gjennom.
Men det var en lengre og tyngre vei å gå enn for en del andre, nettopp fordi jeg i utgangspunktet var så sjenert og tilbakeholden, og helst ville dilte bak mor mi.
Det var ikke barnehagetilbud heller, så overgangen til skole ble litt brå.
Men i dag er jeg til og med blogger, og da er jeg vel ikke så aller verst sjenert lenger!
Jeg har vokst det av meg, i hvert fall det meste, og takk for det.
Det rare er vel at andre kanskje ikke alltid ser at en er sjenert. De kan tro at jeg heller er overlegen og avvisende? Ikke vet jeg……
Hva tror du?
Har du vært sjenert og plaget av det?
Eller kanskje jeg var introvert?
Etter å ha lest artikkelen som jeg linker til nederst her, lurer jeg litt…..
Litt introvert er jeg i tilfelle fortsatt. Det er personligheten.
Født sånn 😉
Og aksepterer det!
Det er viktigst!
Det er så mange vakre vekster i naturen. Alle farger, former og størrelser. Jeg har alltid vært glad i blomster. Både ute i naturen og i hagen og inne i stua.
Herbarium er en samling planter som er blitt presset, tørket og merket med sine latinske navn. Slike samlinger med planter er veldig viktig for å studere floraen og hvordan den fungerer på forskjellige steder på jorden. De fleste land har store hebarier i botaniske museer.
Jeg hadde også et herbarium. Jeg har det fortsatt. Ligger i en kasse i kjellerboden.
Ble laget i 4.klasse på barneskolen, så vidt jeg husker.
Eller var det et annet alderstrinn?
Hvordan foregikk det?
Jeg husker at jeg syntes det var en morsom oppgave. Var nok interessert i blomster allerede da. For jeg minnes også at det var mange som syntes det var et ork.
Nå skulle jeg hatt det foran meg for å kunne beskrive hvordan det var. Og ikke minst dokumentere med et bilde. Men det blir for slitsomt å lete etter det.
Det var en papp-perm med knyting. Vet ikke om du klarer å se det for deg. Det var ikke en hullperm. Inni permen, eller folderen, kunne det legges A4-ark oppå hverandre.
På disse papirarkene limte jeg en planteart og skrev navnet på den. Mener det var sånn. Hvis dato og funnsted ble påført, var det jo veldig bra. Og ikke minst det latinske navnet.
Men før jeg kom så langt, måtte jeg ut i naturen å plukke blomster.
Og du kan tenke deg en midtsommerdag hvor du har tilgang på blomster i grøftekanter og enger. Det er veldig mange sorter!
Jeg lærte av søskenbarnet mitt
Alt ble ikke plukket på en gang.
Jeg husker spesielt en gang jeg var på besøk hos søskenbarnet mitt og vi gikk på blomsterplukking. Hun var et par år eldre enn meg og mye mer erfaren enn meg så klart. Jeg lærte mye av henne.
Fangsten ble lagt i press, en og en, for å bli flate. Og ikke minst skulle de tørkes.
Så egentlig var det fort gjort å samle 20-40 slag. Nå husker jeg ikke hvor mange vi måtte ha.
Hvis du er bortimot like gammel som meg og har vært med på noe sånt:
Husker du hvor mange vi måtte ha?
Det var sikkert likt på alle skoler.
Hvilke slag kunne det være i denne permen?
Jeg kan prøve å rekonstruere. Da blir det moro å finne igjen herbariet om en stund og sjekke opp mot dette blogginnlegget 😉
Jeg vil tippe at i hvert fall disse var med:
Hvitveis om våren
Blåveis
Hestehov
Hvitveis
Løvetann
Ballblomst (bekkeblom)
Smørblomst (engsoleie)
Rødkløver
Hvitkløver
Prestekrage
Bjørk
Skogsfiol
Forglemmegei
Sankthansblomst (Jonsokblom)
Kattefot
Blåklokke
Hundekjeks
Ryllik
Se der, ja. Her ble det allerede 17 stykker i full fart. Alle disse er lette å finne.
Så klart at det da var overkommelig med 40 for ei lita jente med interesse for blomster.
Jeg vet ganske sikkert at jeg hadde alle disse. Men jeg kommer ikke på hva de andre er. Tror at jeg må lete etter herbariet allikevel. Nysgjerrigheten tar overhånd 😉
Ble plantelære senere også
Mange år senere, da jeg begynte å studere til å bli reseptarfarmasøyt, ble det plantelære igjen. Ett av fagene heter farmakognosi.
Det er læren om naturstoffer og naturprodukter som brukes som legemidler, eller som brukes ved framstilling av legemidler.
En artikkel om dette kan du lese her: Farmakognosi, Store norske leksikon.
Det var litt mer avansert enn herbariet i fjerde klasse.
Men jeg vil si at å samle 40 blomsterslag, og så presse dem, var enda morsommere.
Konklusjon
Hvordan jeg fikk bruk for denne lærdommen fra de forskjellige alderstrinna, kan jeg komme tilbake til. Jeg har tenkt å skrive et innlegg om giftige og nyttige planter også.
Det kan være lurt å vite litt om hva vi omgir oss med.
Det er ikke alt som finnes i naturen som er like uskyldig.
Jeg har forresten et tidligere innlegg som jeg fikk assosiasjon til nå. Barney som spiser svartsurbær.
Den er heldigvis spiselig.
Hold fingra ta fatet! Slutt å pirke, og slutt å fingre! Høres kanskje litt ekkelt ut? Det er bare jeg som må ta meg sammen.
Pirk, pirk og atter pirk….
Jeg gjør det uten at jeg vet det sjøl noen ganger. Jeg blir minnet på det av nær familie. Jeg har en dum uvane. Når jeg ikke bruker fingra til noe mer fornuftig, har jeg en tendens til å putte dem oppi ansiktet. Pirk, pirk…..
Kjenner etter hår som stikker ut. Skjegg. Og napper og napper. På ett enkelt, kort hår! Det sitter hardt. Det kan skje at jeg driver på til det blir sår. Fryktelig irriterende uvane. Hvorfor kan jeg ikke bare slutte da?
Det kan du si. Lettere sagt enn gjort. Det er detta med at jeg som oftest ikke vet at jeg gjør det, selv om jeg jo gjør det også. Høres vel litt sjukt ut. Er kanskje det, da 😉
Bruker pinsett jevnlig. Det er noen hår som kommer igjen på samme, irriterende sted, og de må tas. Hater at de er der. Klarer ikke å holde fingra unna. Så hvis pinsetten ikke er i nærheten….
Får skrive det av meg, og blotte meg sjøl for offentligheten.
Kanskje jeg slutter da…..
For det første blir det stygt, og for det andre kan det være skadelig. Ikke bra med åpne sår.
Og ikke nok med det. Når håret er borte, men såret står igjen, skulle en tru at jeg var fornøyd. Men neida. Det gror heldigvis detta såret, og da blir det litt harde sårkanter etter hvert, som også blir til å klå på.
Da blir det jo aldri bra. Slik kan det holde på til håret har vokst ut igjen. Og rundgangen fortsetter….
Helt håpløst.
Nå skal det være slutt på dette tullet!
Litt for hverdagslig, unødvendig innlegg kanskje med sånn pirk, bokstavelig talt 😉
Men så er nå dette en blogg, og alt som jeg tør å skrive om, kommer her…..
Ja, jeg er avhengig. Det har nå engang blitt sånn. Eller jeg kan si det på en annen måte. Er slik laga at fargeklattene, eller gule lapper og merkepenner, er en del av livet mitt 😉 Må bare innse at det er slik.
Når jeg nå nærmer meg 70, er det ikke så lett å endre på akkurat det, tror jeg.
Har vært sånn fra den tid merkepenner og gule postit-lapper ble funnet opp antageligvis 😉
Angående det med alder. Ikke så veldig langt unna 70, men er nå bare 68. Rett skal være rett.
Men så var det de hjelpemidlene. Fargeklattene mine. Det er så lettvint og praktisk!
Noe skriver jeg rett inn i kalenderen på telefonen. Ting jeg skal huske. Andre ting er det mer praktisk å ha rett foran nesa på en gul lapp. Eller oransje, rosa eller lysegrønn.
Betegnelsen gul lapp kommer kanskje av at de opprinnelige 3M-lappene kun var å få i gult? Bare en antagelse…..
Jada. Var det ikke som jeg tenkte! Klarte ikke å la være å google 😉 Se resultatet fra Wikipedia.
Merkepenner er jeg avhengig av
Merkepennene
Jeg er ikke noe annerledes på merkepenner. Kanskje litt mindre bruk av disse fargeklattene de siste åra.
Grunnen til det er at det leses mye på nettet, og der kan jeg ikke bruke dem 😉
Jeg var totalt avhengig av dem i studietiden.
Jeg måtte ta meg sammen for ikke å bruke dem i bøker som kanskje skulle selges videre etter endt skolegang.
Og i hvert fall bøker som hørte andre til! Jeg fant heldigvis grensa mellom lov og ikke lov.
Kalender
Jeg bruker merkepennene på oversiktskalenderen. Den i papp som en kan få gratis på butikken eller kjøpe i bokhandelen, du vet. Er så greit å ha den halvårsoversikten som supplement til kalenderen i iPhonen.
Da må jeg igjen innrømme min nerdete vane angående merkepenner. Gjøremål på datoer blir fargekodet!
Bruker grønn penn på jobbavtaler, oransje på familie- og sosiale begivenheter/sammenkomster og rosa på andre avtaler.
Dette gir jo litt merarbeid, men når jeg er slik laga at jeg liker oversikt og struktur, tar jeg gladelig den ekstrajobben med pennene og dobbel bokføring.
Det blir jo faktisk dobbelt når jeg har avtalen både i iPhonen og på papirkalenderen. Kunne sikkert ha brukt tida på noe annet, men nå har jeg i hvert fall skikkelig kontroll 😉
Har du slike fargeklatter i hverdagen din?
Du kan lese et gammelt innlegg om meg som Listoman.
Næmmen, sjå på hu, da! Hvem er denne lekre dama med langt hår og dådyrblikk?
Det er nå faktisk meg……. men på en annen måte ikke……
Pynta litt på Pensjonistgunna 😉
Hadde det litt moro med Snapchat-kontoen min i går, for nettopp å pynte på virkeligheten.
Du kan jo si at jeg har for lite å fara med når jeg driver med sånt tull, gamle kjerringa;-)
Har ikke mer moro enn en lager sjøl, sier nå jeg.
I hvert fall av og til.
Ble da riktig så vakker og blond og glatt i huden med god hjelp fra Snapchat. Nesten fristende å stå fram slik heretter 😉
Men så liker jeg å være ærlig, så jeg får væra som jeg er framover…..
Kanskje det er noen av dem som har portrettbilder på nettet som redigerer så mye at de ikke er til å kjenne igjen i virkeligheten?
Må da være fristende?
Men da kan de nå heller ikke vise seg fram offentlig.
For da kommer sannheta fram…..
Kjedelig……
Her kan du trygt si at virkeligheten pyntes på.
Også hu her da, med røde lepper og søte dyre-ører. Den varianten var litt mindre troverdig kanskje. Men allikevel litt nærmere virkeligheten. For her synes både rynker og kalkunhals 😉
Nå skal jeg for moro skyld bruke alfabetet igjen og være impulsiv. På den måten at jeg ikke skal tenke meg om så lenge på hver bokstav. Skrive ned det jeg først kommer på. Blir spennende å se hva det ender opp med. Jeg kjører på…..
T for trollkrem.
Det blir tema matvarer. Jeg er ikke kresen. Liker stort sett all slags mat. Litt artig å tulle litt om matvarer. Selv om man ikke skal tulle og leke med mat. Og jeg bruker alfabetet igjen. Prøver i alle fall…….
Andebryst—-Liker veldig godt andebryst. Spiste det første gang i Frankrike hos noen venner, og har det av og til sjøl også. Har et par stykker i fryseren. Appelsinsaus er nydelig til.
Bacalao—-Elsker denne retten med klippfisk, poteter, løk og tomater.
Camembert—-Fransk, deilig ost. God med sprø kjeks og søt marmelade.
Dill—-Godt til alle fiskeretter. Må i hvert fall ha det til skalldyr.
Edamer-—Ost som jeg forbinder med jul og Nederland. God den også.
Fårikål—-Det må jeg lage en gang utpå høsten.
Gammelost—-Liker den osten jeg. Gjør du?
Hamburger—-Spiser det veldig sjelden faktisk.
Iskrem-—Ikke helt tullete etter iskrem. Liker best sorbet.
Jordbær— Det er jo bare digg.
Kringle—-Det er klassisk. Deilig hvetekringle med eplefyll eller kanel og sukker. Eller andre godsaker. Tør ikke å lage, for er så himmelsk når den er fersk at det kan bli vel mye av det gode 😉
Lammestek—-Og så var det litt påskemat.
Multe—–Forbindes med multekrem og julaften. Må innrømme at jeg ikke gidder å plukke selv.
Nachos—-Har aldri laget det selv, men tenkte den gangen sønnen min lagde det til oss at “dette skal jeg lage sjøl også”. Ikke skjedd ennå. Men kanskje snart…..
Ost—-Jeg er en stor osteelsker. Kjøper for eksempel alltid med meg ost når jeg er i utlandet.
Osteaften er bare digg.
Pultost—-Den er noe for seg sjøl, da. Elsker den også. Er da ekte hedmarking 😉
Quiche—-Litt mer kontinentalt enn pultost. Rettere sagt fransk. Quiche Lorraine er nydelig.
Rullekake—-Det er lenge siden jeg har laget. Brukte det en del i gamle dager. Til og med som minibløtkake. Lettvint og godt. Skar opp litt tykke skiver av kaka, la dem på asjetter, så en skive marsipan og videre pisket krem. Til slutt litt pynt på toppen. I form av bær for eksempel. Kanskje fersk jordbær hvis fyllet i rullekaka var jordbærsyltetøy. Namnam…
Sjokoladekake—- Egentlig favorittkaka.
Sjørøverkake til barnebursdag.
S for sjørøverkake også. Se ett av bildene. Laget denne til en barnebursdag i fjor: Hiv o`hoi
Trollkrem—- Det er kjempegodt, synes jeg (se det øverste bildet). Tyttebær, sukker og eggehviter er ingrediensene. Se et tidligere innlegg: Trollkrem og barndomsminne med veps.
Uer—-Fisken uer spiste jeg mer av i gamle dager. Kan ikke huske sist jeg spiste det.
Vårrull—-Det er også veldig godt. Har aldri laget det selv. Men det kan jeg jo prøve!
Wok—-Det er så lettvint, sunt og godt. Og det er også en veldig fin rett når jeg skal lage middag bare til meg sjøl.
X—— 🙁 Sorry, ikke noe forslag. Har du?
Y—— 🙁 Ikke her heller. Kom igjen!
Z—— 🙁 Næmmen….Uff. Matvare på Z? Vet du?
Ænsjos 😉 Måtte bare 😉 Det var en gang en fyr som ropte opp vinnerloddene på en basar. Du vet de små papirloddene med forskjellig farge, bokstav og nummer på. Sånn som “Gult lodd, A for Anders, nummer 12 !” Så var det et lodd med bokstaven Æ. Her på Hedmarken ble det da “Æ for ænsjos” 😉 😉 Hvis du ikke skjønner bæra: Ænsjos er dialektsord for ansjos. Sånn ble det med den saken, og bokstaven….
Ørret-—Den er heldigvis grei. Det vet alle hva er, og det er godt. Jeg bruker veldig mye ørret (og laks) i middagsrettene mine.
Ål—-Kan ikke akkurat si at det er dagligdags kost her. Men har nå spist det noen ganger. Særlig når jeg er i Danmark. Der er det nok mer vanlig. Kunne ikke tenke meg å tilberede den selv, for synes den ser litt ekkel ut. Unnskyld utsagnet……
Det er fortsatt mye bær der ute. Svartsurbær. Lett tilgjengelig er de også. I riktig puddelhøyde.
Han fikk lov til å spise litt igjen i dag på første lufteturen. Han drar meg med bort til gjerdet. Finner dem sjøl. Om han lukter dem eller ser dem er jeg ikke sikker på. Ser ut som han blinder att øya og lar det stå til, og nyter.
Og under her ser du at han er klar for et jafs. Villdyret mitt. Med skarpe tenner og krøllete, søt pels.
Ble litt gråere i fargen på bildene her enn han egentlig er, og øynene ble også litt merkelige. Så ser ekstra skummel ut 😉
Han fikk ikke spise så mye han ville. Kan jo bli rar i magan. Men litt er greit, sier matmor.
Det er litt fælt å innrømme det, men av og til er jeg så utrolig lite motivert for husarbeid. Det er rett og slett kjedelig. Mye morsommere å blogge 😉
Interiørbilde fra stua mi med puta i fokus
Skulle ha gjort ditt og skulle ha gjort datt, men blir det gjort? Nei.
Jeg har faktisk blogget om det før også.
For ikke å snakke meg sjøl alt for mye ned, må jeg si at jeg er rimelig flink når jeg først starter. Men det er dette med å komme i gang. “Gjør det i morra, jeg…”
I går fikk jeg en hyggelig melding fra sønnen. Han er i byen. Vært på noe festligheter med venner i helga.
“Er du hjemme og kan jeg komme en tur i morgen?”
Klart han kunne.
Vi bestemte lunsjtreff hos meg. Visste hva jeg skulle servere også. Så da var det greit.
Men, som jeg også har sagt før, det er “bare” slekt, så han kan ta det som det er her.
Jada, men så er det bare det at jeg ligger litt på etterskudd, da ma…
Skulle ha støvsuga, tørka støv og vaska badet i går. Ble selvsagt ikke noe av. For jeg fant på noe annet å gjøre 😉
Da måtte det bli i dag, da.
Etterpå fikk jeg så vondt i håndleddet at jeg nesten ikke klarer å skrive nå 🙁
Ikke akkurat overanstrengt på vasking, men kanskje vaskinga som var dråpen som gjorde at det rant over? Er nok helst all tastaturklimpringa som lå i bunnen. Blogginga.
Skulle ta seg ut at jeg ikke klarer å blogge på ei stund. Krise. Vaskinga får skylda….
Men nå er det i hvert fall koselig og rent her.
Ryddet opp i sofaputer, vasket matkoppene til Barney, stelt og vannet plantene på terrassen og stelte meg sjøl. Jeg fikk til og med plantet en nye blomst utpå terrassen. Kjøpte 2 stykker på tilbud i går. Noen stemorsblomster som har blitt stygge. De kastet jeg nå.
Så du skjønner at det er nok å fara med, særlig når det er mye av dette jeg har tenkt å gjøre før i uka.
Så takk til sønnen som kommer nå snart. Da fikk jeg gjort ting.
Hvordan er du med sånt?
Styrer du litt ekstra når det kommer folk på besøk?
Nå høres det ut som om jeg har besøk veldig sjelden. Har nå ikke det, da.
Det jeg tenker nå er at jeg alltid må ha det såpass presentabelt her at hvem som helst bare kan dette innom når som helst.
Klarer jeg det, da? Det vil vise seg.
Nå blir det i hvert fall koselig lunsjtreff med sønnen.
Det har liksom blitt sånn. Det kommer av seg sjøl. Trenger ikke å notere det ned for å huske. Det er sommermiddagene. Ikke alle…… Bare de 5 viktige sommermiddagene.
Det er mange sommerdager
Sommeridyll ved Mjøsa. Jessnes-stranda.
Og det blir mange middager. Det blir middager som jeg også har både vår, høst og vinter. Men så er det de spesielle sommer-aktige.
Og det blir alltid litt høytidelig. De spises helst sammen med familien. For det er tradisjon. Koselig.
Jeg lister dem opp under her. Og jeg beskriver dem.
Stekt makrell
Det har jeg alltid bare på sommeren. Og makrellen må være fersk. Kjøper den hos fiskehandleren i byen. Han gir meg ekstraservicen å filetere dem for meg.
Serveres med agurksalat, rømme og kokte poteter.
I år hadde jeg denne sommermiddagen med alle “barna” mine.
Skikkelig sommermat. Selv om det er like godt året rundt. Jeg lengter alltid etter den grøten.
Når jeg først har fått måltidet, blir det lenge til neste gang.
For den er ganske mektig. Men så utrolig godt. Og den lager jeg sjøl. Må røre og røre og ikke la det svi seg eller sprute over.
Eller, jeg kan jukse litt, som jeg gjorde i forrige uke. Da skulle jeg bare ha meg sjøl på middag. Kjøpte Fjordland rømmegrøt. Veldig god den også. For å være helt sikker på å få nok fett 😉 putter jeg en smørklatt i midten.
Skal liksom være med den, da. Så kanel og sukker. Og rød husholdningssaft til. Nå hadde jeg deilig kirsebærsaft.
Apropos safta. Det er ikke så ofte jeg bruker den til drikke. Blir heller vann. Men til grøten…..både risengrynsgrøt og rømmegrøt.
Men må ha den i hus, for bruker det som tilsetning i brun saus de få gangene jeg lager det. For å få den rette sødmen.
Sommerlapskaus
Dette er en spesiell lapskaus som jeg har hver sommer. Spesiell kan jo diskuteres, for er ganske så enkel.
Da lager jeg stor porsjon. Og den er etterspurt som sommermat i familien.
I år tok jeg med en diger kjele til unga. Lettvint å lage også. Tradisjon ført videre fra min svigermor.
Masse ferske grønnsaker er tingen. Helst årets nye. I form av kål, gulerøtter, purre, poteter og gjerne sellerirot. Kjøttvarianten oppi denne gryta er rett og slett medisterfarse-boller. Og det må være farse fra den lokale slakteren. Tradisjon. Blir ikke noe særlig kraft i vannet av disse ingrediensene, så sper på med enten buljongterninger eller fond.
Det kan være kalv, okse eller kylling.
Hvis jeg er riktig flink, bruker jeg egenprodusert kraft.
Og detta blir godt og sunt.
Skalldyraften
Skalldyrgilde
Det har jeg skrevet om før. Tradisjon at unga og jeg, og eventuelt andre i tillegg, treffes for skalddyrgilde hos meg en gang på sommeren.
Med grillmat eller spekemat.Grillmat er ikke så spesielt. Det har vel alle opptil flere ganger i løpet av sommeren.
Men det er potetsalaten som er viktigst. Det er så godt.
Jeg elsker poteter, og når jeg har det i form av potetsalat, blir det til at jeg spiser alt for mye poteter.
Men gjør det noe da? Følger ikke lavkarbodiett uansett 😉
Jeg kunne lett ha vært vegetarianer akkurat da. Droppet kjøttet. Bare potetsalat.
Hva jeg har i potetesalaten?
Så klart nykokte poteter.
Ellers kan det variere etter hva jeg har i kjøleskapet.
Et grønt eple (eller 2 hvis det er stor porsjon) Vårløk eller gul løk.
Hakket sylteagurk.
Dressingen er viktig: Rømme blandet med litt lake fra sylteagurken, sennep, salt og pepper.
Hvis jeg ønsker den skarpere, setter jeg til litt chili i form av pulver, pasta eller flytende.
Kommer an på hva jeg har.
Smaker til under veis, og putter oppi mer hvis det trengs.
Har ingen oppskrift på dette, så blir aldri helt likt.
Og rakk jeg disse i år?
Jada. Dreier seg jo bare om 5 dager, så skulle bare mangle 😉
Kan jo hende jeg rekker en runde til også 😉
Hvordan er det med deg? Har du sommerfavoritter du bare må ha?
Nå skulle jeg hatt bilde av både det ene og det andre, men det får duge med ett for en av middagene. Og et sommerlandskapsbilde 🙂
