Det er litt fælt å innrømme det, men av og til er jeg så utrolig lite motivert for husarbeid. Det er rett og slett kjedelig. Mye morsommere å blogge 😉

Skulle ha gjort ditt og skulle ha gjort datt, men blir det gjort? Nei.
Jeg har faktisk blogget om det før også.

For ikke å snakke meg sjøl alt for mye ned, må jeg si at jeg er rimelig flink når jeg først starter. Men det er dette med å komme i gang. “Gjør det i morra, jeg…”

I går fikk jeg en hyggelig melding fra sønnen. Han er i byen. Vært på noe festligheter med venner i helga.
“Er du hjemme og kan jeg komme en tur i morgen?”

Klart han kunne.
Vi bestemte lunsjtreff hos meg. Visste hva jeg skulle servere også. Så da var det greit.

Men, som jeg også har sagt før, det er “bare” slekt, så han kan ta det som det er her.
Jada, men så er det bare det at jeg ligger litt på etterskudd, da ma…

Skulle ha støvsuga, tørka støv og vaska badet i går. Ble selvsagt ikke noe av. For jeg fant på noe annet å gjøre 😉

Da måtte det bli i dag, da.

Etterpå fikk jeg så vondt i håndleddet at jeg nesten ikke klarer å skrive nå 🙁

Ikke akkurat overanstrengt på vasking, men kanskje vaskinga som var dråpen som gjorde at det rant over? Er nok helst all tastaturklimpringa som lå i bunnen. Blogginga.

Skulle ta seg ut at jeg ikke klarer å blogge på ei stund. Krise. Vaskinga får skylda….

Men nå er det i hvert fall koselig og rent her.

Ryddet opp i sofaputer, vasket matkoppene til Barney, stelt og vannet  plantene på terrassen og stelte meg sjøl. Jeg fikk til og med plantet en nye blomst utpå terrassen. Kjøpte 2 stykker på tilbud i går. Noen stemorsblomster som har blitt stygge. De kastet jeg nå.

Så du skjønner at det er nok å fara med, særlig når det er mye av dette jeg har tenkt å gjøre før i uka.

Så takk til sønnen som kommer nå snart. Da fikk jeg gjort ting.

Hvordan er du med sånt?

Styrer du litt ekstra når det kommer folk på besøk?

Nå høres det ut som om jeg har besøk veldig sjelden. Har nå ikke det, da.

Det jeg tenker nå er at jeg alltid må ha det såpass presentabelt her at hvem som helst bare kan dette innom når som helst.

Klarer jeg det, da? Det vil vise seg.

Nå blir det i hvert fall koselig lunsjtreff med sønnen.

Og det innlegget jeg refererte til lenger opp, kan du lese her: Da fikk jeg fart på meg.

Det har liksom blitt sånn. Det kommer av seg sjøl. Trenger ikke å notere det ned for å huske.
Det er sommermiddagene. Ikke alle…… Bare de 5 viktige sommermiddagene.

Det er mange sommerdager

Og det blir mange middager. Det blir middager som jeg også har både vår, høst og vinter. Men så er det de spesielle sommer-aktige.

Og det blir alltid litt høytidelig. De spises helst sammen med familien. For det er tradisjon. Koselig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg lister dem opp under her. Og jeg beskriver dem.

Stekt makrell

Det har jeg alltid bare på sommeren. Og makrellen må være fersk. Kjøper den hos fiskehandleren i byen. Han gir meg ekstraservicen å filetere dem for meg.

Serveres med agurksalat, rømme og kokte poteter.
I år hadde jeg denne sommermiddagen med alle “barna” mine.

Innlegget jeg skrev tidligere i år om den het: Minst en sånn middag hver sommer.

Rømmegrøt

Skikkelig sommermat. Selv om det er like godt året rundt. Jeg lengter alltid etter den grøten.
Når jeg først har fått måltidet, blir det lenge til neste gang.
For den er ganske mektig. Men så utrolig godt. Og den lager jeg sjøl. Må røre og røre og ikke la det svi seg eller sprute over.

Eller, jeg kan jukse litt, som jeg gjorde i forrige uke. Da skulle jeg bare ha meg sjøl på middag. Kjøpte Fjordland rømmegrøt. Veldig god den også. For å være helt sikker på å få nok fett 😉 putter jeg en smørklatt i midten.
Skal liksom være med den, da. Så kanel og sukker. Og rød husholdningssaft til. Nå hadde jeg deilig kirsebærsaft.

Apropos safta. Det er ikke så ofte jeg bruker den til drikke. Blir heller vann. Men til grøten…..både risengrynsgrøt og rømmegrøt.

Men må ha den i hus, for bruker det som tilsetning i brun saus de få gangene jeg lager det. For å få den rette sødmen.

Sommerlapskaus

Dette er en spesiell lapskaus som jeg har hver sommer. Spesiell kan jo diskuteres, for er ganske så enkel.
Da lager jeg stor porsjon. Og den er etterspurt som sommermat i familien.
I år tok jeg med en diger kjele til unga. Lettvint å lage også. Tradisjon ført videre fra min svigermor.

Masse ferske grønnsaker er tingen. Helst årets nye. I form av kål, gulerøtter, purre, poteter og gjerne sellerirot. Kjøttvarianten oppi denne gryta er rett og slett medisterfarse-boller. Og det må være farse fra den lokale slakteren. Tradisjon. Blir ikke noe særlig kraft i vannet av disse ingrediensene, så sper på med enten buljongterninger eller fond.
Det kan være kalv, okse eller kylling.
Hvis jeg er riktig flink, bruker jeg egenprodusert kraft.
Og detta blir godt og sunt.

Skalldyraften

Det har jeg skrevet om før. Tradisjon at unga og jeg, og eventuelt andre i tillegg, treffes for skalddyrgilde hos meg en gang på sommeren.

Les tidligere innlegg:
Nå er skalldyrene i hus.

Enda ett: Og her er bildene.

Potetsalat

Med grillmat eller spekemat.Grillmat er ikke så spesielt. Det har vel alle opptil flere ganger i løpet av sommeren.

Men det er potetsalaten som er viktigst. Det er så godt.
Jeg elsker poteter, og når jeg har det i form av potetsalat, blir det til at jeg spiser alt for mye poteter.

Men gjør det noe da? Følger ikke lavkarbodiett uansett 😉
Jeg kunne lett ha vært vegetarianer akkurat  da. Droppet kjøttet. Bare potetsalat.

Hva jeg har i potetesalaten?
Så klart nykokte poteter.
Ellers kan det variere etter hva jeg har i kjøleskapet.
Et grønt eple (eller 2 hvis det er stor porsjon)
Vårløk eller gul løk.
Hakket sylteagurk.

Dressingen er viktig:
Rømme blandet med litt lake fra sylteagurken, sennep, salt og pepper.
Hvis jeg ønsker den skarpere, setter jeg til litt chili i form av pulver, pasta eller flytende.
Kommer an på hva jeg har.
Smaker til under veis, og putter oppi mer hvis det trengs.
Har ingen oppskrift på dette, så blir aldri helt likt.

Og rakk jeg disse i år?

Jada. Dreier seg jo bare om 5 dager, så skulle bare mangle 😉
Kan jo hende jeg rekker en runde til også 😉

Hvordan er det med deg? Har du sommerfavoritter du bare må ha?

Nå skulle jeg hatt bilde av både det ene og det andre, men det får duge med ett for en av middagene. Og et sommerlandskapsbilde 🙂

Akkurat hvor gammel jeg var da dette bildet ble tatt, har jeg ikke giddet å sjekke ut, men du ser det vel omtrent…..og du ser ikke at jeg hadde rødt hår….

Så da rimelig fornøyd ut

Fotografen fikk meg til å smile. Hele familien var hos fotografen inni byen for å ta bilder. Det var visstnok vanlig. Etterpå ble noen av dem rammet inn og hengt på veggen. Bildene altså.

Det var mor, far og den yngre bror min som dro til fotografen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg var ganske sjenert på den tiden, så jeg vil si at han gjorde en god jobb med å fram smilet.

Husker ingen ting fra seansen.
Det kan hende at broren min gjør det, for han husker utrolig mye mer enn meg fra barndommen….

Det virker nå slik. Så kan det jo hende at jeg husker noen episoder som han ikke husker, men detta har vi ikke testa 😉

Fine kjoler ble sydd

Mor sydde kjolene mine. Denne husker jeg godt. Var veldig fin, syntes jeg.
Hvit med blå blomster.

Ikke sikker på hva stoffet heter, men ser det tydelig for meg.

Kan beskrive det som et tynt og fint, litt kreppet bomullsstoff. Tror jeg.

Det var påsydd kappe fra skuldrene og over brystet.
Var veldig glad i den kjolen.
Mor sydde mange kjoler til meg.
Det var for dyrt å kjøpe ferdig, og dessuten var det helt vanlig å sy selv.

Og utvalget var vel heller ikke så stort på landsbygda på den tida.

Og hjemmeklippa hår

Jeg husker egentlig ikke noe av hårklippinga heller. Men når jeg ser på dette bildet, tror jeg jammen at det var a mor som gjorde det også.

Litt uheldig med klippen akkurat denne gangen. Men så er det ikke akkurat enkelt å lage en rett pannelugg heller da 😉
Ellers var det ganske greit med rødt hår.

Håret var rødt og stritt og tjukt.
I dag er det grått, stritt og tjukt..

Rødt hår og fregner…..

I gamle dager var det vanlig å bli mobba for rødt hår og fregner. Kan ikke huske at jeg ble det. Vi kalte det forresten ikke å mobbe den gangen på 50- og 60-tallet. Vi ertet..…

Men det kan hende at jeg ble det av og til, for husker en følelse av å skulle ønske meg ei anna hårfarge.
Mor og far hadde ikke rødt hår. Bror min hadde det heller ikke.

Jeg erindrer også en tanke om forbytting.  Var de egentlig foreldra mine? Var jeg forbyttet på klinikken? Eller rett og slett adoptert?

Tenkte ikke så hardt at det ble traumatisk. Det er vel sånn mange kan tenke i den alderen.
Da jeg senere, og litt eldre, skjønte litt mer om arv, gener, slektskap og sånn, gikk det vel opp et lys.

Jeg hadde ei tante med enda rødere hår enn meg, og mormora mi hadde visstnok hatt rødt hår. Henne opplevde jeg bare med grått hår.

Javel, da var det oppklart.

Apropos mobbing. Jeg hadde et innlegg i fjor som het Blogging mot mobbing.

Dette innlegget kan bli lengre enn tenkt.

Jeg begynte nemlig å google. Jeg søkte på “rødt hår og fregner”, og det kom selvsagt opp mye rart.
Klikka meg inn på en artikkel fra Forskning.no, for tenkte at det kan jo være litt seriøst og ordentlig.

Det var faktisk ganske interessant. Du kan gjøre det samme, hvis du vil vite litt mer om den rødhårede rase:

Rødhårede reagerer annerledes.

Jeg kunne ha gjengitt noe av det her, men det blir så alt for langt. Derfor overlater jeg til deg å velge om du vil vite mer eller ikke 😉

Nå blir jeg tøffere og tøffere. Det å utlevere meg sjøl sitter langt inne. Men må gi slipp på litt sjenanse og stolthet når jeg har valgt å være blogger 😉 Derfor vil jeg snakke om kalkunhalsen.

Å ta selfier er en ting. Det er ikke hyggelig. Må selvsagt ikke, men føler at jeg av og til må vise hvordan denne bloggkjerringa ser ut 😉

Laget et par innlegg om det for en stund siden:

HER er det første (Sminkespeil, selfier og kanskje selfiestang?)

HER er det andre ( Det går framover på selfiefronten)

Når jeg får portrettene rett i fleisen, ser jeg elendigheta 😉

Så var det detta med å akseptere seg sjøl som en er, da.
Men det går vel an å pynte litt på fasaden?

Sminke kan gjøre underverker. Gidder vanligvis ikke det til daglig.

Halsen, derimot, får jeg ikke gjort så mye med. Eller?

Kalkunhalsen lyser mot meg. Hvorfor har jeg ikke gjort forebyggende tiltak?

Kunne vært flinkere med hudkremer og massasje og oppstrammende øvelser….

Så ble det ikke sånn, da.

Nå er det kanskje for sent?

Spiller egentlig ingen rolle, men allikevel.
Er en anelse forfengelig, så skulle gjerne vært kvitt de foldene.
Ville sett yngre ut uten, for ansiktet er ikke så verst rynkete faktisk.

Mye skjer nok ved inntreden i overgangsalderen. Den kom brått av bestemt årsak. Og det var lenge siden. Var vel det året jeg fylte 50, så vidt jeg husker. Eller året etter……

Dessuten tar jeg tabletter som reduserer østrogennivået. For å forklare det enkelt.
Såkalt aromatasehemmer, for å si det vanskelig. På femte året. Forhåpentligvis siste.

Gjør det sikkert ikke noe bedre.

Men grunnen til at jeg tar disse er langt viktigere enn noen folder på halsen og andre aldersskavanker.

Alternativet kan være mye verre hvis jeg slutter med dem før jeg skal.

Og det finnes enda flere, langt verre plager man kan ha enn kalkunhals. Så egentlig lever jeg godt med den! Jeg lever!

Den rosa sløyfa og meg

Er det noe jeg kan gjøre for å fjerne kalkunhalsen ?

• Jeg vet at kirurgi kan ordne saken, men det er ikke aktuelt. For dyrt også.
• Bli flinkere med ansiktskremen.
• Massere inn ansiktskremen med sirkelbevegelser?
• Strammeøvelser med muskulaturen?
• Tja…hva mer?
• Slanke meg litt vet jeg ikke om hjelper akkurat der. Kanskje….

Ikke godt å si.
Men kom med forslag hvis du har noen.

Kan jo prøve noen tiltak sånn at det kanskje blir OK å ta selfie? 😉

Ellers, hvis jeg skal være så fordømt forfengelig: Får begynne med tørkle i halsen eller høyhalset genser 😉

Kjør på med forslag og egen erfaring angående kalkunhalsen!

De 13 viktigste appene! Det blir vanskelig. Har jo så utrolig mange! Nå skal vi se……
Får kanskje gå gjennom dem og se om jeg virkelig har bruk for alle.

Trenger jeg alt dette?

Det er nesten 4 sider fylt med apper. Og noen av dem er til og med mapper med flere apper i.
Nå skal jeg jammen telle over alle jeg har….

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er 37 symboler, om jeg kan kalle det noe slikt.
13 av dem er mapper som inneholder flere apper.
Hvis jeg teller opp alle enkelt-apper, blir tallet 166! Er det mulig!….. Er nok det…..

Det er såpass ryddig der at jeg vanligvis finner igjen det jeg trenger ganske raskt. Men det kunne nok vært greit å fjerne noen. Så ville det bli enda lettere å finne fram.

Ingen krise å slette

Hvis jeg sletter, og jeg angrer, er det bare å hente dem igjen i appstore senere. Ligger der og venter på meg 😉

Hvordan finner jeg fram?

Prøver å ha de mest brukte på første side.

Nederst har jeg de 4 viktigste. De ligger alltid der nederst, selv om jeg sveiper til høyre for å finne de 3 andre sidene.

Og hva er de viktigste appene?

I tilfeldig rekkefølge :

• Kalenderen
• Whatsapp
• Telefon
• 113
• Klokke
• Kamera
• Bilder
• Meldinger
• Instagram
• Safari
• Klokke/vekking
• Facebook
• Messenger

Disse må jeg bare ha.
Og mange av de andre bør jeg ha.

Men, nå blir det opprydding 😉

Hva er dine viktigste apper?

Og her er et telefonrelatert innlegg fra i januar:

Hold den varm, sto det…

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om boligjakt, visninger og budrunder. Det er naturlige årsaker til det. 

Etter en meget stille periode et par måneder på grunn av sommer, hagler det nå igjen inn med meldinger på telefonen. Det er varsler om boligannonser på Finn.no.

Jeg har lagt inn mine kriterier på søk der, sånn at jeg kun får relevante annonser.
Jeg har allikevel utvidet søket litt for ikke å miste noe viktig.
Da blir det en del som ikke er aktuelt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Du kan lese et tidligere innlegg om mine kriterier.

Jeg lagrer de mest aktuelle i “mine favoritter” inne på Finn, og ser nøyere på dem senere.
Så blir det ny utsiling. Noen slettes, og andre beholdes for videre sjekking.

I vår og på begynnelsen av sommeren var det en del jobbing med dette. Studerte annonser nøye. Noterte visningsdatoer i kalenderen. Dro på visninger, og var også med på 5 budrunder!

Jeg fikk ingen av dem. Forresten. Jeg kunne ha fått en av dem på forkjøpsrett, men ombestemte meg i siste liten, da det var noe som ikke passet for meg der allikevel.

For å oppsummere, kan jeg gi deg noen av  innleggene om vårens boligjakt her:

1. Det ble sådd et frø, men gror det?
2. 2 skritt fram og 1 tilbake
3. Om visning og budrunde og slikt….
4. 1, 2, 3….på det fjerde skal det skje…

Hvis du klikker deg inn på disse, får du sett hvordan prosessen har vært hittil.

Hvis du vil vite enda mer, kan du åpne fanen øverst som heter kategori, og der finner du:
Bolig, hjem og økonomi.

Ønsk meg gjerne lykke til videre 🙂

Det må da snart løsne?

Skal ikke stresse, for har ikke dårlig tid.
Jeg bor godt her jeg er….

På bildet ser du inn gjennom vinduet på Kokebokhuset på Domkirkeodden. Litt eldre hus enn det jeg har tenkt å bo i……

Bikkja og jeg finner nye turstier. Greit med litt variasjon. Andre ganger blir det om att og om att de samme veier. Greit nok det også. For tur er tur. Og opplevelsen av turen er aldri den samme uansett…

Vi var fortsatt i nærområdet vårt. Men har ikke gått akkurat der før. Har gått ved siden av, på veien. Men ikke der du ser at jeg står og tar bildet.

Det er i nærheten av Jernbanemuseet.
Det er et sidespor til Dovrebanen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På Wikipedia leser jeg:

Dovrebanen går igjennom Storhamar og lager et fysisk skille mellom Storhamar og Hamar vest mot det området som tradisjonelt heter Martodden ved bredden av Mjøsa. Industribedrifter har vokst opp med sidespor tilknyttet banen, selv om de fleste av disse bedriftene ikke lenger eksisterer. Blant disse bedriftene med tilknyttet sidespor kan nevnes Hamar kornsilo, rektifikasjonsanlegget til Arcus, olje og petroleumslageret til Noroil (nå Statoil) samt den nå nedlagte sementfabrikken til Norcem, som nå fungerer som en del av jernbanemuseet.

Så bra at jeg tok bilde, da.

Og dette må vel bli det samme som å koke suppe på en spiker 😉

Først la jeg det ut på Instagram Stories rett etter turen, og nå lager jeg blogginnlegg.

For det tredje oppsøkte jeg internett for å finne ut hva dette jernbanesporet egentlig er for noe, og hvorfor det befinner seg der borte, parallelt med veien. Lenger bort krysser det faktisk også veien.

Blogging og tilhørende research gjør meg mer opplyst også……
Slettes ikke skadelig 😉

HER er et innlegg om det vanlige turområdet vårt i nærområdet. Innlegget er fra i fjor høst.

I går skrev jeg et innlegg om påkledning. Eller rettere sagt hvor mye jeg bryr meg om hva jeg har på meg i forskjellige settinger. Du kan se linken til det lenger ned her. Nå skal jeg gi deg 2 historier som beskriver dette…..

Eksempel nr. 1

Rett etter at jeg publiserte innlegget i går, opplevde jeg noe som faktisk var relatert til det jeg skrev. Må derfor komme med dette nå. Som tillegg, eller supplement.

Den vanlige søndagsmorgenrutinen ble fulgt. Bikkja måtte tas på luftetur etter hvert. Skulle bare gå en kort tur nede ved Mjøsa. Kanskje bare 15 minutter. Klokka var halv elleve. Skulle ta en lengre tur senere på dagen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Treffer alltid noen ute på den tida, men allikevel pynter jeg meg ikke så mye på luftetur med puddelen.

Tar gjerne på en bluse eller genser som det godt kan være en flekk på, og litt svette fra i går 😉 Tar heller dusjinga og skifting av klær etter turen 😉

Da ble det sånn, da.
Etter 5 minutters gange traff jeg 2 venner på søndagstur. Koselig.

Var forresten hos dem på lunsj for ei uke sida. Men hadde allikevel noe å prate om.
Så da de spurte om jeg skulle samme vei, sa jeg først nei, for det skulle vi jo ikke. Men tenkte litt. Hvorfor ikke? Samme hvor vi går i de 15 minuttene.

Vi gikk nordover i stedet for sørover. Like fint å gå begge veier. Gått der utallige ganger.

Det var så koselig, at turen ble utvidet opptil flere ganger. Først skulle jeg snu der. Så skulle jeg heller snu lenger framme.

Da vi ankom den fine kafeen Torp, som jeg har skrevet så mye om før, tenkte jeg i hvert fall å snu. Men da sa de: “Vil du ikke ta en kopp kaffe med oss da?” Hadde ikke med meg penger. “Vi spanderer!”

Ikke vond å be. Barney kunne være med, for vi satt ute.

En ting vet jeg. Hadde det vært avtalt at vi skulle møtes på kafeen, hadde jeg tatt på meg andre klær og pynta meg litt før turen.
Men det gikk jo kjempebra!

Viser fortsatt til innlegget om dette som jeg skrev i går. Se link nederst.

Eksempel nr.2

Dette skjedde for en god stund siden.
Når jeg overnatter hos familien i hovedstaden, har jeg med en ryggsekk med klær og diverse nødvendigheter.

Der i blant en gammel og god trøye som ble innkjøpt for flere 10-år siden. Den var kanskje litt dyrere enn de vanlige, for den har holdt seg utrolig godt gjennom all bruk og vasking opp gjennom. Og den er romslig og god og har farger som jeg liker, og er litt lang. Dekker rompa 😉

Derfor har den fortsatt plass i klesskapet. Og er altså alltid med på overnattingstur.
Den er blitt degradert til natt-trøye, men allikevel.

Det eldste barnebarnet ser meg i denne trøya om morgenen, før jeg får på meg andre klær. Så for ham er dette “pysjen til mommo”.

En gang jeg var der, kom jeg til å søle ut penblusen min noe skikkelig på formiddagen. Hadde ikke med noe annet som passet å ha på meg akkurat da, så byttet til “pysjen” igjen.

Sånn midt på dagen da vi spiste litt, kommer det fra 3-åringen: “Hvorfor har du på deg pysjen, mommo?”

Upps.
“Beklager altså, men blusen min ble full av søl, så jeg måtte ha på meg denne igjen. Går det bra?”

Jada, det ble akseptert.

Til og med små barn vet hva vi bør ha på oss til forskjellige anledninger. Så litt nøye bør jeg vel være 😉

Mommo tok bilen hjemover til Hamar på ettermiddagen…iført pysj 😉

Les gjerne innlegget mitt fra i går om påkledning og litt mer HER.

“Klær skaper folk—ja, men klær skaper ikke mennesker”, sa visstnok Knut Hamsun. Hvor mye bryr jeg meg egentlig om dette, da?

Min mening om saken

Jeg er enig i Hamsuns utsagn. Eller hvem det er som måtte ha sagt det først.
Det er ingen tvil om at det har betydning hva slags klær vi har på oss.
Og det finnes kleskoder for forskjellige anledninger.
Man skal vise respekt og kle seg etter anledningen.
Det mener jeg absolutt er riktig og viktig. Det skaper også større anseelse.

Viktig er det også at vi er hele og rene i tøyet.
Hel?….. Det er moderne med hullete klær også noen ganger. Da er det akseptert. Rare greier, den moten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men……..enda så er det faktisk viktigere hvordan vi er som mennesker.
Vi har lett for å måle hverandre og sette i bås etter bekledning.
Det slitte uttrykket om “å skue hunden på hårene”  tar jeg fram igjen nå………..

Hva pleier jeg å gjøre?

Jeg vet hva som er riktig å gjøre. Det er ikke alltid jeg gidder. Men jeg er ikke alltid tøff nok til å ha på meg det jeg har aller mest lyst til. Jeg er for mye styrt av kleskoder og “hva vil folk si”.

I den jobben jeg har hatt, og hvor jeg fortsatt av og til jobber, er det arbeidsantrekk.
Ikke i den forstand at det er en uniform. Men det er bestemte antrekk som arbeidsplassen holder oss med.

Da jeg jobbet hver dag, ble det til at jeg hadde på antrekket om morran og tok det av på kvelden. Enkelt og greit.
Og da trengte jeg ikke så mye fine klær resten av dagen.
Dette har vært lettvint opp gjennom.

Så jeg er bortskjemt med å slippe pynting med egenkjøpte klær på hverdager.
Er for så vidt morsomt å pynte seg.

Og arbeidsantrekket som ikke alltid har vært av det mest fancy du kunne få tak i, var og er akseptert for hva det er. Ferdig med det. Kleskoden følges!

Åssen er det nå når jeg er pensjonist, og bare jobber av og til?

I går hadde jeg på meg arbeidsklærne igjen fra 9-14. Etterpå ble det til at jeg tok på meg noe lett som ikke strammer. Rett og slett behagelig.

Sånn pleier det å være.
Så skal jeg ut med hunden, og da er det ingen grunn til at jeg pynter meg.

Langlina sleper i søla. Jeg kveiler den inn, den kommer borti klærne, og dermed blir det som det blir.

Derfor er det deilig og mest praktisk å gå på tur med de hverdagslige og romslige klærne.

Halvpynting blir det hvis jeg skal på butikken eller vise meg offentlig uten bikkja.

Det er liksom tillatt å være litt rufsete som hundelufter. Jeg har vel egentlig bestemt den regelen selv, men tror det er greit 😉

Skal jeg på noe litt finere enn butikken, tar jeg på meg noe som er enda litt penere.

Må se an situasjonen. Jeg tror at jeg fikser det ganske bra etter så mange år.

Stell av ansiktet (les sminking) øker proporsjonalt med pyntinga 😉

Her om dagen så jeg slik ut (se bildet)

Du ser selfien som egentlig ikke er en selfie, for hode og overkropp mangler. Men du ser hvordan jeg presterte å gå på tur med hunden en ettermiddag denne uka. Jeg ble ikke arrestert 😉

Varmt i lufta. Derfor legglange, gule sommerbukser som er deilige, gamle og romslige.
Det styrtregnet. Derfor på med gul regnfrakk og gul sydvest.
Og på føttene ble det sokker og vanntette Goretexsko. Herlig! Men ikke akkurat vakkert 😉
Og bildet ble tatt da jeg kom inn igjen…..

Mer og mer kommer jeg til å ignorere hva andre mener om påkledningen min.
Jeg vet at ingen vil kommentere direkte til meg uansett.
I tilfelle vil de heller få noe å snakke med andre om 😉

“Hu snåle dama med denna brune puddelen borti her….”…haha, sier nå jeg…..

Litt flere sitater

Klesskapet

Dyrisk i dag

Hva mener du om dette med bekledning, da?