Jeg har ikke skrinlagt planene om flytting. Men tar det som det kommer. Tror jeg. For må roe meg ned så jeg ikke blir for ivrig, og ikke skuffet, hvis det skulle gå galt denne gangen også.
Det er denne boligjakta som jeg driver med. Har skrevet om det flere ganger her inne på bloggen. Se linker til dette nederst i innlegget.
Harmoni i Ankerskogen
Det er fortsatt Oslo det er snakk om. Og det er avgrensede områder der inne også.
Noen synes det er rart at jeg vil flytte til Oslo. Andre synes det høres fornuftig og riktig ut…..for meg…. Jeg har både barn og barnebarn der inne.
Jeg har selvsagt hørt på alles meninger, og har vurdert opp gjennom. Veldig glad for de råd og innspill jeg har fått av venner og bekjente, og ikke minst familie.
Jeg har kommet så langt i prosessen at jeg ikke lar meg påvirke av andres mening lenger. Da måtte det skje noe spesielt…..
Så da er det bare å leve i spenning en ukes tid til, og se hvordan det går denne gangen. Hvis det ikke blir noe nå heller, finnes det garantert flere muligheter der framme. Jeg har ikke dårlig tid.
Frodith er en turkis 2CV. Da fikk jeg tips igjen. Hva er jeg? Ja, hun spurte om det også.
Hun er så kreativ den dama. Lett å la seg inspirere. Ikke noe galt i det vel? (Helt nederst i innlegget gir jeg deg en link til bloggen hennes.)
Klart at hun er en turkis 2CV. Jeg har ikke møtt henne. Men jeg har lest nesten alle innleggene hennes siden jeg sjøl startet å blogge for 11 måneder siden. Så jeg føler at jeg kjenner henne litt 😉
Tja. Hva skal jeg si….. Jeg tror det kommer an på humøret.
Nå er jeg jevnt over ganske stabil hva humør angår, men ……
Jeg vil helst være den gule cabrioleten jeg hadde for noen år siden. En gammel Fiat Barchetta. Og som sagt GUL. Se bildet.
Det var ikke en dyr bil, men folk lurte fælt på hva slags bilmerke det var, og kjørte ofte helt oppi ræva på`n for å sjekke. De som kjørte bak meg, altså.
Og unga ropte: “Gult er kult!” Hørte jo hva de sa, for det var jo en cabriolet.
En annen fin ting med bilen var at jeg fikk kontakt med naturen. Hørte lyder og lukta det som var å lukte. Det kunne være både hegg, syrin og møkk, når det gjaldt lukter 😉
Men altså en helt annen opplevelse enn de andre bilene jeg har hatt og har.
Nå har jeg en Nissan Leaf. Den ser du også bilde av her.
Den er jeg også glad i, på den måten en kan være glad i en bil 😉
Den intense pensjonisten kjører videre 😉 Blir aldri for gammel til å lære. Ble så nysgjerrig her om dagen da jeg så at noen hadde gjort noe spesielt på bloggen.
Spesielt var det kanskje ikke. Men……
Mye å lære for en oldis….
De aller fleste bloggerne her inne på Blogg.no er mye yngre enn meg. Og de kan dette med data og slikt mye bedre. Men jeg har bestemt meg for å henge med på utviklinga. I hvert fall litt.
Og bruker derfor litt tid på å sette meg inn i nye ting.
Det er jo så mye som er nytt. Ikke noe av dette nymotens er en selvfølgelighet for ei som har opplevd både utedo og fasttelefon med snurreskive 😉 Og ikke fikk TV i hus før jeg var 12 år…..
Så det, så….
Åssen har denna blogginga vært?
Det har vært mye å sette seg inn i opp gjennom. Og jammen er jeg så sta at jeg skal få til mer også.
I utgangspunktet startet jeg å blogge for å bli kvitt skrivekløa. Og samtidig var det litt mer spennende og utfordrende å skive litt offentlig enn bare til dagboka mi. Se gjerne her: Hvorfor blogger jeg?
Som sagt så fikk jeg inspirasjon til å forske på et annet felt her om dagen. En blogger hadde reklame for Ellos. Fine kjoler.
Men tjene penger på bloggen?
Jeg er så ærlig og sier at jeg gjerne reklamerer. Skal ikke leve av bloggen, men lell a gut… Er jo økonomisk anlagt, så det er moro å se åssen det går…
Har lagt inn 2-3 reklamer på den tida jeg har blogga. Tjent 3 kroner 😉
Så er jeg med på Partnerprogrammet til Blogg.no, for moro skyld, og får en promilleandel av den reklamen de legger ut på hvert innlegg.
Alle som blogger her inne har denne reklamen i innleggene sine. Det er derfor det er gratis å blogge på Blogg.no. Grei deal….. Men det er ikke alle som har meldt seg inn i Partnerprogrammet, har jeg skjønt.
Summa summarum: På 11 måneder har jeg tjent kr.511,- på dette Partnerprogrammet. Så er jo nesten bare tull å være med. Det er da i hvert fall ikke en utgiftspost! En månedslønn på kr.46,- 😉 😉
Og hva er dette nye (les: nye for meg)?
Fant ut at det var en annen kanal enn Metapic som også kan brukes for reklamering. Noe som heter AWIN.
Meldte meg inn. Skikkelig kronglete. Skjønte ingen ting. Ga meg ikke, så gikk på Yotube. Søkte opp videoer om Awin og bruksanvisning.
Til slutt fant jeg en amerikansk en som ikke var for høytravende. Krongla litt etter denne også. Holdt på å gi opp igjen. Men så, i går! Fikk det til litt…..Linken i hvert fall….. Må nok studere litt mer for å få det mer profft…..
Har du noen tips til meg, tar jeg mer enn gjerne i mot
Erfaringsmessig er det ikke så mange som klikker seg inn på de få annonsene jeg har lagt ut, så det blir ikke så mange kronene 😉 (som du skjønte lenger opp her)
Gjerrig eller økonomisk? To sider av samme sak, eller en markant forskjell?
Og hvordan ser jeg på meg sjøl?
Å være økonomisk er vel nærmest en hedersbevisning i motsetning til å være sløsete. For ikke å snakke om å være så håpløs at du havner på “Luksusfellen”.
Jeg anser meg sjøl som ganske økonomisk anlagt. Jeg liker å ha oversikten, og klarer rimelig bra å ha kontroll på økonomien. Fører til og med budsjett. Og har dermed grei oversikt et års tid framover.
Det kan vel hende at sånt ligger i genene. Eller at egenskapen er ervervet via miljø. Mora og faren min var bra på dette. Så det er antageligvis en kombinasjon.
Det er ikke dermed sagt at jeg er et økonomisk geni som får penger til å vokse. Ikke noe god på investeringer og den slags aktiviteter som kan gi mer penger inn på konto. Er heller en traust, fornuftig og alminnelig nordmann. Og har passelig med penger, sjøl om jeg gjerne skulle hatt litt mer…..
Men er jeg gjerrig?
Vil nå ikke si det sjøl, da, men vet jo ikke hva andre har slags oppfatning om meg. Folk som bruker mer penger på klær, restaurantbesøk, feriereiser og slikt enn meg, vil nok si at jeg er gjerrig 😉
Du kan være gjerrig overfor deg sjøl, men ikke overfor andre. Det er også en måte å være gjerrig på. Eller det motsatte. Det er vel verre?
Du unner deg sjøl all verdens goder, men andre?…..Nei……. Da er du i hvert fall gjerrig!
Ikke DU, da! Ta det ikke personlig 😉 Men det finnes sikkert noen der ute som er sånn…..
Øyet som ser
Alt er relativt. Det pleier jeg å si ofte. Ett av yndlingsuttrykka. Og det gjelder jammen her også. Det spørs hva du sammenligner med….
Vi er jo naturlig nok oss sjøl nærmest, så det er vel lettere å spandere på seg sjøl litt ekstra, enn andre? Eller?
For tida prøver jeg å spare litt av den grunn at jeg er på boligjakt. Og neimmen om jeg vet åssen det går. Greit å ha noen tusenlapper ekstra 😉
Når jeg sparer den dyrebare, ferske multa jeg har, til julaftens-multekremen, for at hele familien skal få del i det. Da er jeg i hvert fall IKKE gjerrig! Kunne ha spist den på brødskiva mange, mange dager på rad helt alene. Bare jeg. Nei…..
Når jeg lager middag hjemme i stedet for å gå ut, fordi jeg var i tvil om jeg hadde lyst til å gå ut allikevel. Sånn hipp-som-happ-følelse. Da er jeg økonomisk. Sparer penger! Og hjemmemiddag kan ofte være like godt og koselig.
Rosevin i sommervarmen.
Når jeg ser i tilbudsdisken på Rema og Mega det første jeg gjør når jeg er der. Nedprisede varer på grunn av dato. Da vil JEG si at jeg er økonomisk. Kanskje litt gjerrig? Men i hvert fall miljøvennlig! Mat bør ikke kastes!
Vet om noen som hadde varetrekk på stoffsofaen for å spare den. For at den skulle holde seg pen…lenge. Tok det av bare når det var gjester på besøk. Dette var i gamle dager, da. Kanskje økonomisk? Hadde dårlig råd og kunne ikke ta sjansen på at denne ble ødelagt. Kunne i tilfelle ha brukt varetrekk etter at den var blitt slitt? Tja……
Også han som kjøpte ny peisovn til stua si. Da han ble spurt om hvorfor han ikke brukte den: “Vil spare den til huset skal selges, slik at den fortsatt ser ny ut!” Hæ? Det er toppen….Dette er flere år siden, og huset bor han i ennå…..og peisen er ubrukt 😉
Helt sant dette også: En venn av en venn som drikker rødvin av kjøkkenglass for å “spare” vinglassa. Jaja. Håper han tar dem fram når han får gjester, da…..
Kan det konkluderes?
Synd at jeg ikke kommer på flere eksempler akkurat nå. Men da ville innlegget blitt for langt også, så greit nok.
Men igjen da, så er det som er nevnt sett ut fra mitt ståsted, så ikke så godt å si om det er rart eller ikke 😉
Hvem er det egentlig som skal dømme om det? Hva som er rart eller normalt? Eller gjerrig og økonomisk? Har du tenkt over det?
Kanskje like greit å la folk være som dom er og akseptere hverandre for hva vi er?
Vi kan da ikke alle være like. Det hadde vært dritkjedelig.
Klikk deg gjerne inn under her for å se et tidligere innlegg som er relatert til det å være økonomisk:
Har hatt mange typer opp gjennom. Naturlig det, når jeg er så gammal som jeg er….
De har vært store og tunge eller små og lette. De har hatt ledninger og slanger som jeg har irritert meg grønn på.
De hvelva når jeg dro dem bortover gulvet. De har skumpa borti møbler og karmer.
Og jeg har banna og kjefta. Akkurat som om det hjalp!
Jeg har også hatt en del uten ledning. Både store og små. De med håndtak som du bare kan skyve bortover gulvet. Og de små, nette som tar opp smuler. Noen har vært bra, andre ikke. Noen måtte tømmes veldig ofte. Og noen sugde dårlig.
Men så, vettu…..
Så fikk jeg tips om en annen variant for et års tid siden. Leste litt om den på nettet, og fant ut at dette måtte være noe for meg. Det var reklame på TV også.
I tillegg til at den var uten ledning, samt håndholdt i riktig høyde, hadde den visstnok kraftig sugeevne. Jeg skulle ikke trenge en støvsuger nummer to.
Disse tilleggs-typene jeg hadde hatt før, var så svake at jeg måtte ha en med skikkelig motor i tillegg for virkelig å få støvsuga skikkelig.
Så da dro jeg til nærmeste forhandler og sjekka litt mer. Joda, de kunne anbefale denne på det sterkeste! Så klart 😉
Hjem for å teste. Den var dyr nok, så burde være bra. Jeg har aldri vært så fornøyd med en støvsuger noen gang. Nesten morsomt å støvsuge!
Lades opp i boden mellom øktene. Tømmes på en enkel måte. Går på tur med den rundt i leiligheta. Og bråker lite. Bare det er veldig positivt.
Det er sjelden jeg reklamerer for ting på bloggen, men nå gjør jeg det. Fant en link til nettbutikken som selger samme type som jeg har.
Så her kan du klikke deg inn på bildet å lese hvis du vil vite mer om dette vidunderet. De kommer med stadig nye modeller. Min heter Dyson V8 absolute.
Jeg har også et annet innlegg om det med husarbeid:
Ja, jeg er avhengig. Det har nå engang blitt sånn. Eller jeg kan si det på en annen måte. Er slik laga at fargeklattene, eller gule lapper og merkepenner, er en del av livet mitt 😉 Må bare innse at det er slik.
Når jeg nå nærmer meg 70, er det ikke så lett å endre på akkurat det, tror jeg. Har vært sånn fra den tid merkepenner og gule postit-lapper ble funnet opp antageligvis 😉
Angående det med alder. Ikke så veldig langt unna 70, men er nå bare 68. Rett skal være rett.
Men så var det de hjelpemidlene. Fargeklattene mine. Det er så lettvint og praktisk! Noe skriver jeg rett inn i kalenderen på telefonen. Ting jeg skal huske. Andre ting er det mer praktisk å ha rett foran nesa på en gul lapp. Eller oransje, rosa eller lysegrønn.
Betegnelsen gul lapp kommer kanskje av at de opprinnelige 3M-lappene kun var å få i gult? Bare en antagelse…..
Jada. Var det ikke som jeg tenkte! Klarte ikke å la være å google 😉 Se resultatet fra Wikipedia.
Merkepenner er jeg avhengig av
Merkepennene
Jeg er ikke noe annerledes på merkepenner. Kanskje litt mindre bruk av disse fargeklattene de siste åra.
Grunnen til det er at det leses mye på nettet, og der kan jeg ikke bruke dem 😉
Jeg var totalt avhengig av dem i studietiden.
Jeg måtte ta meg sammen for ikke å bruke dem i bøker som kanskje skulle selges videre etter endt skolegang.
Og i hvert fall bøker som hørte andre til! Jeg fant heldigvis grensa mellom lov og ikke lov.
Kalender
Jeg bruker merkepennene på oversiktskalenderen. Den i papp som en kan få gratis på butikken eller kjøpe i bokhandelen, du vet. Er så greit å ha den halvårsoversikten som supplement til kalenderen i iPhonen.
Da må jeg igjen innrømme min nerdete vane angående merkepenner. Gjøremål på datoer blir fargekodet! Bruker grønn penn på jobbavtaler, oransje på familie- og sosiale begivenheter/sammenkomster og rosa på andre avtaler.
Dette gir jo litt merarbeid, men når jeg er slik laga at jeg liker oversikt og struktur, tar jeg gladelig den ekstrajobben med pennene og dobbel bokføring.
Det blir jo faktisk dobbelt når jeg har avtalen både i iPhonen og på papirkalenderen. Kunne sikkert ha brukt tida på noe annet, men nå har jeg i hvert fall skikkelig kontroll 😉
Har du slike fargeklatter i hverdagen din?
Du kan lese et gammelt innlegg om meg som Listoman.
Det er lenge siden jeg har skrevet noe om boligjakt, visninger og budrunder. Det er naturlige årsaker til det.
Etter en meget stille periode et par måneder på grunn av sommer, hagler det nå igjen inn med meldinger på telefonen. Det er varsler om boligannonser på Finn.no.
Jeg har lagt inn mine kriterier på søk der, sånn at jeg kun får relevante annonser. Jeg har allikevel utvidet søket litt for ikke å miste noe viktig. Da blir det en del som ikke er aktuelt.
Jeg lagrer de mest aktuelle i “mine favoritter” inne på Finn, og ser nøyere på dem senere. Så blir det ny utsiling. Noen slettes, og andre beholdes for videre sjekking.
I vår og på begynnelsen av sommeren var det en del jobbing med dette. Studerte annonser nøye. Noterte visningsdatoer i kalenderen. Dro på visninger, og var også med på 5 budrunder!
Jeg fikk ingen av dem. Forresten. Jeg kunne ha fått en av dem på forkjøpsrett, men ombestemte meg i siste liten, da det var noe som ikke passet for meg der allikevel.
Fra museet på Domkirkeodden. Kokebokhuset.
For å oppsummere, kan jeg gi deg noen av innleggene om vårens boligjakt her:
Noen planer legges for tida, men ikke de helt store. På tirsdag denne uka hadde jeg som den største planen å vaske bilen 😉 Og det fikk jeg gjort. Det skjedde mer også denne tirsdagen 😉
Det hadde hopa seg opp att….
Det kan fort “hope seg opp” med ting. Det kan gjelde så mangt. Men akkurat nå hadde det hopet seg opp med melkeprodukter i kjøleskapet. Det er vel kanskje ikke det verste som kan skje…..
Jeg drikker ikke søtmelk. Liker det ikke lenger. Kefir- og kulturmelk er godt. Og yoghurt. Av og til kjøper jeg en liter med melk enten på grunn av gjester som kommer, eller at det trengs i en matrett.
Så sto denne gamle melkeskvetten i kartongen sin i kjøleskapsdøra i mange dager og ventet på gjenbruk. Var gått ut på dato, men luktet ikke vondt. Å kaste mat og drikke gjør jeg helst ikke.
Så da ble løsningen?
Vaffelbildet som jeg hadde ute på Instagram Stories
Vaffeldag på en tirsdag. Og opprydding i kjøleskapet. Hva mer fantes der inne som kunne passe i vaffelrøra, mon tro?
Litt av hvert:
Altså lettmelk
Litt gammel cottage cheese
En halv boks med rømme
En skvett med matfløte
En desiliter med gammel kremfløte.
Det var meieriproduktene. Blir ikke vafler av dette alene. Fram med mer:
Egg
Hvetemel
Salt
Resten av en pose med brunt sukker
Olje
Resten av en pose med havregryn
Innholdet kan variere
Dette skal bli vaffelkos
“Man tager hvad man haver”, blir mottoet, og det fungerer som regel. Det var forfatteren Hanna Winsnes som uttalte dette. Hun var kokebokforfatter blant annet.
Vafler her i huset blir aldri like fra gang til gang. Kunne vel hatt oppi både kardemomme, vaniljesukker og bakepulver, men det ble ikke sånn denne gangen.
Og smakte det?
Så klart at det smakte. Nystekte, lunkne vafler blir aldri feil. Og til disse måtte det bli rørt jordbær fra fryser`n, som jeg hadde tint på forhånd.
Og for å gå enda mer i detalj, kan jeg fortelle at denne vaffelproduksjonen foregikk mens jeg ventet på at bilen skulle bli ferdig vasket 🙂
Tidligere, relaterte innlegg 😉
Hadde et innlegg om bilvaskinga også, i disse agurktider, og det kan du lese HER.
Nå ble jeg utrolig stolt av meg selv. Har da lov til det vil jeg mene, når jeg har utført en sånn bragd! Gidder ikke være beskjeden akkurat nå. Jantelov gjelder ikke for øyeblikket.
Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.
Det sa Pippi Langstrømpe, og jammen sa jeg det også i ettermiddag! For noen timer siden følte jeg det sånn. Verdensmester i egen stue! Jeg klarte mot alle odds å reparere ei maskin. Skal forklare snart.
Slik skal det være.
Forhistorien
Jeg må nok fatte meg i korthet, for det er en lang historie. Det gjelder skriveren som jeg kjøpte via netthandel i januar. Skulle ha en rimelig en, for trenger ikke å skrive ut så mye lenger. Må vende meg til å lagre dokumenter i mail og mapper på PC i stedet for i permer.
Men så var det en dag i januar at jeg virkelig trengte dokumenter i papirform. Skulle sende brev til Statens Pensjonskasse. Masse papirer. Så derfor kjøpte jeg denne printeren til 1200 kroner. Den historien finner du HER.
Og så?
Printeren har fungert bra, og jeg har selvsagt brukt den mer enn jeg hadde trodd. For noen dager siden ble det bom stopp. Papiret satt fast og varsellampe lyste. Prøvde litt for fort å lirke papiret ut, og fikk ut mesteparten.
Men “mesteparten” er ikke nok! Det skjønte jeg fort. Da ble det å se etter restpapir og restarte opptil flere ganger, uten resultat.
Så måtte jeg finne igjen hvor den var kjøpt, papirene som fulgte med, søke på nettet på “papirstopp”, også videre. Ingen løsning.
Sendte mail til nettbutikken. Fikk svar først etter 3 dager med et telefonnummer jeg kunne ringe. Idag prøvde jeg. Møtte et engelsktalende menneske. Jeg ga opp før jeg fikk sagt “hello”. Vanskelig nok å få forklart problemet på norsk, om jeg ikke skulle gjøre det på engelsk, og langt verre ta i mot beskjed om hvordan jeg skulle få maskineriet i gang igjen.
Nærmer løsninga seg?
Så ble neste løsning å bruke chat-funksjonen til nettbutikken. Det gikk på norsk. Da måtte jeg finne serienummer og produksjonsnummer. Han kunne ikke hjelpe, egentlig. “Måtte sendes inn for service.”
Fikk beskjed om selv å gå inn på en nettside til HP-support. Der fant jeg de 2 nærmeste verkstedene. Og jeg ringte Kongsvinger og Oslo. Ingen av stedene kunne se på min HP-printer 🙁
“Vi reparerer ikke printere” og “Vi reparer kun printere kjøpt hos forhandler xx”, var svarene. Ikke morsomt!
Så ringte jeg et annet HP-supportnummer. Han ville i hvert fall hjelpe 🙂 “Vi har avtale med Elkjøp, så kontakt dem. De kan helt sikkert hjelpe, selv om du ikke har kjøpt den der.”
Som sagt, så gjort. Jeg ringte. Fant nummeret selv. Der traff jeg en “firkanta” jypling, som satt et helt annet sted enn det jeg trodde. Jeg hadde jo søkt på Elkjøp Hamar! Samme det….Han fortalte meg bestemt at printeren min som var kjøpt hos et annet firma, og attpåtil på nettet, kunne de så absolutt ikke hjelpe meg med!
Så var jeg like langt igjen, da.
Mitt eneste håp nå var å oppsøke Elkjøp-butikken 500 meter unna meg. Som tenkt, så gjort, igjen. Da hadde det gått noen timer…..med all denne ringinga…..
Traff endelig et kjempehyggelig, ordentlig menneske. Følte at jeg tidligere bare hadde snakket med roboter.
Han var vel egentlig den i rekken av alle disse som hadde minst grunn til å hjelpe meg. Både nettbutikken jeg kjøpte printeren hos og leverandøren, kunne/ville ikke hjelpe.
Unggutten så på maskina og prøvde å finne ut hva det kunne være, mens jeg sto og så på. Drev på ei stund. Gikk ikke.
Nærmer vi oss kondemnering?
Jeg fikk vite av ham at det ikke var noen vits i å sende den på service, for det ville bli dyrere enn kjøpspris. Det ville sannsynligvis ikke gå på garantien heller på grunn av papirstopp. Det var det ingen av de andre som hadde sagt.
Det er ikke serviceavdeling i butikken. De sender det et annet sted, så han hadde ikke lov til å røre en eneste skrue for å sjekke inni maskina, som han sa.
Så da takket jeg ham, dro hjem med printer, og tenkte underveis at neimen hadde jeg ingenting å tape på å prøve.…..hm……
Prøve hva da?
Var litt spent på om jeg skulle få det sammen igjen. Var flere deler som ble fjernet enn du ser på bildet 😉
Enten kunne jeg kassere den, eller jeg kunne prøve å skru den opp selv. Hvis jeg ikke fikk den sammen igjen, var jeg for så vidt like langt.
Å kaste den før eller etter spilte ingen rolle, ble konklusjonen før stjernetrekkeren ble funnet fram.
Men det var fortsatt håp…..
Så da satte jeg i gang. Trodde at både det ene og andre lokket skulle kunne åpnes da jeg fikk ut et par-tre skruer, men neida.
Til slutt lå det ca 12 skruer på bordet ved siden av de løse delene.
Og gjett hva jeg fant!
Og opp ned. Skruer måtte ut der også…..
Jeg har aldri vært så glad for å se en liten papirbit på 3 x 6 cm noen gang! Det var den manglende biten i “puslespillet”. Jippi!
Men ikke ferdig med det. Måtte jo få sammen igjen spetakkelet også. Holdt tunga rett i munnen og skruene stødig i hånda, og lot det stå til. Rolig……..
Det ene dekslet etter det andre kom på plass. Delmålet var å få brukt opp alle skruene 😉 Det ble igjen EN ! Hm….Håpte at det ikke betydde noe.
Så kom den store testen
Og det var spennende skal jeg si deg. Skriveren ble satt i riktig stilling. Hverken opp ned eller på siden lenger. Bare den håndteringa underveis kunne ha tatt knekken på den.
I med støpslet. “Power on”! Blinkende lys….. RIKTIG, blinkende lys. Jippi, så langt!
Skrutrekker`n og det “deilige” papiret 😉
Prøveutskrift neste.
Du kan sikkert gjette hva som skjedde, i og med at det har blitt et alt for langt innlegg av det 😉
Det funka! Printeren var frisk! Og jeg hadde reparert den helt alene!
Fy søren hvor stolt jeg ble.
Og alle de folka som jeg kontakta på “all verdens” supportavdelinger kunne bare gå hjem å legge seg 😉 Hadde drevet på i flere timer i telefon og chat og alskens aktivitet med de folka.
Og så denne som ble til overs…..
Du skjønner at jeg måtte få ut denne gleden? Like viktig det som å få ut frustrasjon ……og da er beste terapi å skrive 😉
Og på det siste bildet ser du den skruen som ble igjen. Gidder ikke å finne ut hvor den egentlig skulle være, for maskineriet fungerer som før 🙂
Det går ikke alltid etter planen. Har alltid handlelapp når jeg skal på butikken. Da er jeg sikker på å få med meg hjem det jeg trenger. Men fungerer det?
Handlelappens funksjon
Handlelappen min
I går måtte jeg ha aluminiumsfolie, for det skulle grilles. I tillegg sto det brød og Yoghurt på lappen. Ikke noe mer. Trengte ikke noe mer, det jeg kunne huske.
Nå pleier jeg bare å handle et par ganger i uka. For det første er det visst lurt økonomisk, og for det andre sparer jeg tid. Selv om tid ikke er det jeg har minst av som pensjonist 😉
I løpet av uka skriver jeg opp på lappen ting det blir tomt for. Så tar jeg meg en tur når det er noe som står der jeg bare MÅ ha fort.
I dag var det altså aluminiumsfolien.
Og hvordan gikk det?
Du har vel en mistanke. På min vandring mellom hyllene fant jeg selvsagt ut at det snart ville bli tomt for både det ene og det andre….
Og på Rema1000 har de den lure og økonomiske disken. Den med nedprisede varer som går ut på dato i dag eller i morgen. Mye av det er jo “best før”. Enda bedre.
Så da ble det litt av hvert derfra også, i tillegg til mye annet rart…..
Hvis du gidder å vite: Her er hva jeg kjøpte.
Dette skulle jeg ha
Først ser du bilde av det jeg faktisk skulle ha! Fikk med meg det hjem. Ikke verst.
Så er det bilde av det andre som ble med hjem.
Og dette ble det!
Kunne ikke gå forbi tilbudene, og i tillegg ble det noe annet:
Ovnsferdig Stangekylling med kryddersmør (40% avslag i pris)
Leverpostei (Barney får en liten “dært” som godbit hver morgen)
Kaffe ( 4 poser var vel litt drøyt? 4 stk for 75,- Måtte bare....)
Peanøttsmør (Godt! Og så var det økologisk)
Roastbeef i skiver (40%rabatt! Rett i fryseren. Middag senere en gang.)
Grov pizzadeig på rull (40% rabatt. Kjekt å ha i fryseren.…)
Norsk og fersk blomkål (Veldig sunt og fornuftig. Lage noe av den en av de nærmeste dagene.)
2 bananer (Godt sammen med 4-korn og yoghurt)
Pære/eple-syltetøy (Sunt! 80% bær og uten sukker)
Peanøtter (Tilbud …..og godt sammen med yoghurt, banan og 4-korn)
Tomater, hjertesalat og mais (Sunt og godt….og det manglet jeg faktisk)
Og så en ting til. En kartong med Fjordland-middag! Type laks. (Var 40 % avslag, da vet du, så da ble den med hjem. Rett i fryseren. Funker det. Å fryse altså. Prøvd det før. En lettvint middag en dag jeg ikke gidder å gjøre mer ut av det…..)
Så da tror jeg at det var det 😉
Og så er det bare å fylle opp en ny handlelapp, og se hva som skjer på neste handletur 😉
Når jeg tenker meg om, hadde jeg et lignende innlegg i fjor en gang! Jaja, skader vel ikke. Se HER
